– Helga Pedersen feilinformerer

ingressimage_helgap.JPG Photo: (Foto: Elisabeth Sæther/Bellona)

I forbindelse med oljeutslippet etter skipshavariet i Langesund, uttalte kystminister Helga Pedersen seg til Søndagsrevyen om hvilke tiltak som kommer mot tungolje.

Hun sa da at Norge har fått gjennomslag for et forbud mot tungolje, og at dette vil være gjeldende i kystnære strøk fra 2015 og 2020.

– Dette stemmer ikke, sier Konrad Pütz i Bellona.

– Det er sant at grensene for svovelutslipp blir skjerpet i 2015 og 2020 slik at bruken av tungolje blir redusert. Men skip har anledning til å oppfylle svovelkravene ved å montere eksosrenseutstyr om bord (såkalte scrubbere), og dermed fortsette å seile med tungolje også i tiden etter 2020.

– Om kystminister Helga Pedersen ikke er klar over dette, er det veldig merkelig, sier Pütz.

Skadelig feilinformasjon

Bellona synes denne feilinformasjonene er skadelig og beklagelig, siden den – om den får stå uimotsagt – vil kunne bidra til redusert fokus på oljevernberedskap i Norge og dermed til fortsatt unødig store konsekvenser av skipsforlis i årene som kommer.

Allerede etter miljøkatastrofen ved Fedje i 2007 talte Bellona for et forbud mot tungolje, som er et av de største miljøproblemene i skipsfarten. Et internasjonalt forbud mot tung bunkers var da foreslått i IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, fra 2011, men det ble altså vedtatt med et unntak som i praksis gjør at man fortsatt kan bruke tungolje.

Giftig oljeprodukt

Båtenes drivstoff – tung bunkers – er et tyktflytende og giftig oljeprodukt.
Den seige bunkersoljen skaper større miljøkonsekvenser ved utslipp enn noen annen olje. Den er tyktflytende og løser seg ikke opp i vann. Derfor griser den til strender og sjøfugl i mye større grad enn vanlig olje. I tillegg gir tung bunkers økte utslipp til luft.

Bruken genererer også store mengder avfall, såkalt sludge, og dette avfallet dumpes ofte illegalt over bord. I tillegg inneholder tungolje tungmetaller, PCB og andre skadelige stoffer, som har helsekonsekvenser for personell som håndterer drivstoffet.


Bakgrunn for uttalelsene

Uttalelsene om at vi vil få et globalt forbud mot tungolje fra 2015/2020 har sitt utspring i FNs skipsfartsorganisasjon IMO sin revidering av Marpol ANNEX VI, som regulerer utslipp til luft. Der vil svovelgrensene for drivstoff bli strammet inn.

Man antar at alt drivstoff med svovelinnhold lavere enn 0,5-1 prosent vil være såkalte destillatoljer (gassolje eller diesel) siden det ikke er rasjonelt å oppnå så lave svovelinnhold i tungoljer.

Men så lenge alternative metoder for å redusere svovelutslippene er tillatt vil tungolje fortsatt kunne brukes. Det er uklart hvor mange skip som vil slutte med tungolje og hvor mange som vil investere i eksosrenseutstyr – det vil i stor grad avhenge av fremtidige kostnadsforhold: Prisforskjellen mellom diesel og tungolje må veies opp mot kostnader til kostnader til innkjøp og drift av scrubbere.

– Scrubbere brukt til eksosrensing er en forholdsvis ny teknologi, og en rivende teknologiutvikling er på gang, sier Konrad Pütz i Bellona.

Annicken Vargel

annicken@bellona.no