Fakta om Goliatfeltet:
•    Lisens tildelt: 1997
•    Lisenshavere: StatoilHydro, Eni Norge (operatør), Det Norske Oljeselskap
•    Utvinningslisens 229
•    Beliggenhet: ca. 48 km utenfor Finnmarkskysten

I vårsesjonen 2009 vedtok Stortinget å godkjenne Plan for utbygging og drift (PUD) av Goliat, det eneste kommersielt drivverdige oljefunnet i Barentshavet. Flere spørsmål skal imidlertid fortsatt avklares før operatørselskapet Eni Norge får grønt lys for å sette i gang oljeproduksjon på feltet. Det viktigste punktet er at selskapet må få innvilget en tillatelse av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn). Søknaden som Eni Norge må ha godkjent vil omhandle klimagassutslipp, utslipp av kaks og borevæske til sjø og godkjennelse av planen for oljevernberedskap i området. Det er forventet at søknaden blir sendt i 2011.

Aktuelle diskusjoner rundt Goliatutbyggingen:

•    Utbyggingsløsning

Da PUD for Goliat ble vedtatt i Stortinget, ble det klart at utbyggerne får tillatelse til å bruke en oljeplattform til havs, og at de ikke blir pålagt å bygge et ilandføringsanlegg for å utvinne oljen. Flere lokalpolitikere og næringsaktører i Finnmark var tilhengere av oljeprosjektet forutsatt at det ble bygget et ilandføringsanlegg i regionen som ville føre til flere arbeidsplasser på land.

•    Elektrifisering

Stortinget har vedtatt at Eni Norge pålegges kun å delvis forsyne oljeplattformen med ren kraft fra land, såkalt elektrifisering. Den resterende delen av kraftforsyningen til plattformen skal komme fra et forurensende gasskraftverk på plattformen. Det betyr at en utbygging av Goliat vil føre til økte klimagassutslipp. I Stortingets vedtak pålegges Eni Norge og utrede for mulighetene for full kraftforsyning fra land i 2017, men i vedtaket tas det forbehold om at vurderingen vil avhenge av tiltakskostnaden på klimatiltak i 2017. Miljøorganisasjonene har reagert negativt på beslutningen, og mener at Klima- og forurensningsdirektoratet må stille krav om full elektrifisering fra første dag med oljeutvinning på plattformen.

•    Oljevern

Da stortinget gjenåpnet Barentshavet for oljeleting i 2003, var en forutsetning for oljevirksomhet at oljevernberedskapen måtte være like god i nord som lenger sør på sokkelen (St. meld. Nr. 38 (2003-2003)). I søknaden til Klima- og forurensningsdirektoratet må Eni Norge vise at de klarer og oppfylle dette kravet. Oljevernberedskap i nord ansees som en særlig utfordring på grunn av kulde og lave temperaturer, bølger og mørketid som vanskeliggjør en beredskapsaksjon hvis ulykken skulle være ute.

Hvorfor er Bellona motstandere av utbygging?

•    Sårbart område

Naturen i nordområdene er meget sårbar. Kortere og enklere næringskjeder og lavere biodiversitet enn lengre sør gjør at naturen er ekstra sårbar dersom en nøkkelart skulle forsvinne. Området hvor Goliat-funnet ligger er gyteområdet til lodda, som er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet. Lodda er blant annet viktig føde for den nordatlantiske torskestammen, som er den siste robuste torskebestanden i verden. Dette er kritisk fordi egg og larver er særlig sårbare for oljeforurensning. Rett ved oljefunnet befinner også Gjesværstappan seg, en av Nord-Europas største sjøfuglkolonier. Selv små oljedråper på sjøfugl kan ødelegge isolasjonsevnen i fjærdrakten og føre til at fuglene dør av kulde. Oljesøl i dette området kan derfor få store konsekvenser for økosystemet.

•    Utfordringer med oljevern i nord

Den kystnære beliggenheten på om lag 48 kilometer til Finnmarkskysten øker sannsynligheten for at et oljesøl kan nå land. Det er i tillegg store utfordringer knyttet til en tilstrekkelig oljevernberedskap i nord. Kulde og lave temperaturer kan føre til ising på utstyret. Mørketiden i Barentshavet fra november til februar kan redusere effektiviteten av en oljevernaksjon. I tillegg fungerer ikke oljelensene ved en bølgehøyde på over 3,5 meter, og med svært lav effektivitet ved en bølgehøyde på 2,5 meter. I følge Norsk  oljevernforening for operatørselskap (NOFO) sitt planverk er bølgehøyden på Tromsøflaket over 2,5 meter 60 prosent av tiden i vintermånedene desember og januar. I en SINTEF-studie beskrives relativ effekt på oljevernberedskap på Tromsøflaket på ca. 30 prosent i desember (SINTEF 2003).   

•    Klimaendringer i Arktis

FNs klimapanel sin fjerde hovedrapport ble lagt fram i 2007. Den slo fast at de regionale variasjonene av global oppvarming ville være store. I Arktis har temperaturen fra 1965 til 2005 økt dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet. Utviklingen går dobbelt så raskt i regionen. I 2007 ble det også publisert en viktig forskningsrapport, Global Outlook for Ice and Snow, som slo fast at FNs klimapanel hadde vært for konservative i sine framstillinger – utviklingen i Arktis ville gå mye raskere. (UNEP et al 2007).

Endringer i fordelingen av ulike arter og endringer i sammensetting av arter i økosystemene er noen av konsekvensene som temperaturøkningen i regionen kan føre til. Dette er særlig kritisk når vi vet at naturen i Arktis fra før av er meget sårbar. Kortere og enklere næringskjeder og lavere biodiversitet enn lengre sør gjør at naturen er ekstra sårbar dersom en nøkkelart skulle forsvinne. Vi vet for eksempel ikke om lodda vil fortsette å gyte langs Finnmarkskysten eller om den vil forflytte seg inn i russisk del av Barentshavet, eller om næringsgrunnlaget for nordatlantisk torsk vil endre seg (HI 2007:6).

Effektene av klimaendringer kan begrenses ved at annen menneskelig påvirkning i systemet reduseres, slik at systemets bufferkapasitet styrkes. Dette betyr at at bekjemping av tyvfiske, og begrensning av oljetransport og oljeproduksjon i området må være et minimum av tiltak for å redde økosystemet i Barentshavet. Bellona er derfor motstander av utvinning av olje på Goliat i Barentshavet.

•    Økte klimagassutslipp

Bellona er meget kritisk til økt oljeutvinning i Barentshavet, da det er sannsynlig at oljeutvinning vil gjøre at Norges klimagassutslipp vil fortsette å øke. Oljeutvinning skaper høyere klimagassutslipp siden produksjonen på norsk sokkel stort sett får kraft fra forurensende gasskraftverk på plattformen. Petroleumssektorens utslipp har økt med 80 prosent siden 1990, den viktigste årsaken er økt tilgang til areal. Selve produksjonen av olje og gass står for om lag 25 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Klimagassutslippene som følge av produksjonen kan unngås ved å forsyne plattformer med ren kraft, enten fra land eller på plattformen. Dette har imidlertid blitt motarbeidet av oljeindustrien, da det er meget kostnadskrevende.

Kilder:

• FNs miljøprogram UNEP et al, 2007, Global Outlook for Ice and Snow

• HI, 2007, Havforskningsinstituttet i nord   Elektronisk kilde: http://www.imr.no/barentshavet/__data/page/3911/Havforskningsinstituttet_i_nord.pdf

• NOFO. Regionalt planverk mot akutt forurensning
http://planverk.nofo.no/temperatur.htm
http://planverk.nofo.no/dagslysta.htm

• SINTEF (2003) Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet. Temastudie 7-d: Oljevern