– Endelig kommer sannheten fram

ingressimage_frederic-i-lofoten-mai08.jpg Photo: (foto: tone foss aspevoll/bellona)

I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen og Senja ble det i dag lagt fram en ny rapport fra Olje- og energidepartementet om ringvirkningene for sysselsettingen i forbindelse med en eventuell oljeutvinning i dette området.

Rapporten anslår 4000 nye arbeidsplasser i Nord-Norge – en sysselsettingsøkning på 2 prosent.

Tomme løfter fra oljeindustrien

– Oljeindustrien har lenge hausset opp sysselsettingspotensialet og snakket om hvilke muligheter en oljeutvinning vil få for de lokale arbeidsplassene, sier Frederic Hauge.
– Bellona har hele tiden ment at dette er ren fantasi – og vi var knallharde i vår kritikk av daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs da de første løftene om arbeidsmulighetene ble presentert i 2003. Vi mente det ikke var grunnlag for konklusjonene som ble trukket i underlagsrapportene som forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten bygget på. I dag er endelig sannheten kommet fram – potensialet er langt fra så stort, sier Bellona-lederen.

Industrien får et forklaringsproblem

Han mener det er mange som nå vil ha et forklaringsproblem – som rådgivningsselskapet ECON, NHO og OLF (Oljeindustriens Landsforening).

– Industrien har skapt noen forventninger her som de ikke kan innfri – samtidig som de underkommuniserer ulykkesrisiko, miljøødeleggelser og andre konsekvenser som kan knyttes opp mot olje- og gassproduksjon i disse sårbare områdene.
– Som ved en skjebnens ironi kan vi faktisk havne i en situasjon der vi vil trenge så mange som 28.000 ansatte for å rydde opp, dersom vi skulle oppleve en katastrofe tilsvarende den vi ser i Mexicogolfen nå. Der arbeider 8.000 i båter og 20.000 på land for å rydde opp etter BP, sier Hauge.

Demokratisk problem

Styreleder i Bellona, Olaf Brastad, ser et annet problem i denne saken: – Det er demokratisk undergravende at oljeindustrien gjennom så mange år har fått lobbe og propagandere fritt innenfor lukkede strukturer. Oljeindustrien har altfor stor makt i dette landet, sier han.

– Jeg skulle ønske at noen hadde det akademiske motet til å gå inn i og kartlegge oljeindustriens faktiske makt i dette landet. Vi trenger å debattere dette bredt nå, sier Brastad.

Lokal protest

– Formannskapet i Hasvik kommune forlot et møte med oljeselskapet ENI i protest tidligere denne uken, fordi de nektet å godta oljevernberedskapen som ENI planlegger for Goliat. Det står respekt av det lokalpolitikerne gjorde der, sier Hauge.

Sivil ulydighet?

Bellona har siden stiftelsen ble etablert i 1986 fulgt oljeindustrien tett – på mange forskjellige måter. Alt fra fastlenkede demonstranter i røde kjeledresser på store oljeplattformer til deltakelse i viktige komiteer og organer som overvåker sikkerhets- og miljøaspekter ved
petroleumsindustrien.  

– Vi har gått fra et aksjonistfokus til et løsningsfokus, fordi vi mener at den beste måten å få til gode miljøløsninger på, er å samarbeide med dem som forurenser, sier Hauge.

– Men når det gjelder debatten om sysselsetting og ringvirkninger i forbindelse med en eventuell oljeutvinning i nord, så er den bare ett av flere eksempler på hvordan oljeindustrien påvirker opinionen gjennom en hær av betalte informasjonsrådgivere og lobbyister på en måte som utfordrer demokratiet. Betenkelig lite motekspertise får komme til uttrykk og balansere bildet.

– Dette er en så alvorlig utfordring for demokratiet at den i seg selv kan legitimere sivil ulydighetsaksjoner i framtiden, mener Hauge.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no