– Et kampanjeutspill fra OLF

20. april eksploderte det om bord på den BP-drevne boreriggen Deepwater Horizon, og to dager senere sank riggen til 1500 meters havdyp. 11 mennesker omkom, og olje strømmet ukontrollert fra den åpne brønnen i 87 døgn før brønnen ble plugget. Ulykken er omtalt som den største miljøkatastrofen i USAs historie.

Bestilte rapport

Kort tid etter at ulykken skjedde, bestilte Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) en gjennomgang av norsk og amerikansk regelverk fra Veritas (DNV), for å se på forskjellene i regelverket som de to landene opererer ut fra.

Rapporten ble lagt fram i går, og ifølge administrerende direktør Gro Brækken i OLF, viser den at det norske regelverket bidrar til sikker drift:

– Det funksjonsbaserte regelverket i Norge gir rom for kontinuerlig utvikling, samtidig som operatørselskapene har et klart og tydelig ansvar. Dette betyr ekstra kvalitetskontroll i alle operasjoner. Jeg er ikke i tvil om at det bidrar til et høyt sikkerhetsnivå, sier Brækken til OLFs egne nettsider.

Internkontroll

– Det funksjonsbaserte regelverket i Norge betyr at operatørselskapene selv har ansvar for sin interne kontroll – og slik vi ser det, er det litt som når bukken passer havresekken. Det burde være mulig å gjøre begge deler – både ha internkontroll og en god ekstern og uavhengig kontroll, sier Frederic Hauge, leder av Bellona.

Hauge mener at rapporten som DNV har gjennomført, er et ledd i en kampanje oljebransjen har iverksatt.

– Oljelobbyen her til lands virker nå desperate etter å distansere seg fra det som har skjedd i USA og Mexicogolfen, og etter å framheve forskjeller mellom Norge og USA for å skape et bilde av at det er så mye bedre her til lands.

Vi vet at en katastrofe tilsvarende Deepwater Horizon kan skje også på norsk sokkel – fordi det er en del mekanismer som er de samme i alle boreoperasjoner. Risikoen for en utblåsning er alltid tilstede, påpeker Hauge.

[picture1]

Olje i nord?

OLF-direktøren uttalte i går til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at hun gjerne vil bruke Veritas-rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ikke vil ha en konsekvensutredning. Det handler om hvilke krav oljeindustrien må oppfylle, og hvilke muligheter som ligger der, sier Brækken.

– Jeg vil på det sterkeste fraråde at man bruker denne rapporten til inntekt for en utvinning i de sårbare områdene i nord, sier Bellona-lederen. Som likevel ikke er overrasket over utspillet fra OLF:

Ulik beredskap

– Noe annet er ikke å vente fra dem – de har jo aldri lagt skjul på at de ønsker oljeproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det de imidlertid ikke er like opptatt av å framheve, er det rapporten sier om oljevernberedskap. En stor forskjell mellom norsk og amerikansk oljeindustri, er måten beredskapen er bygget opp på, påpeker Hauge og utdyper:

– På amerikansk sokkel beregnes oljevernberedskap ut fra et worst case-scenario. I Norge er vi ikke forberedt på worst case – for her beregner det enkelte operatørselskapet oljevernberedskap basert på sannsynlighet, med værdata, klimaforhold, temperatur og lysforhold som faktorer.

Ved en eventuell utvinning i nord vil man få store problemer med å sikre en god beredskap – nettopp fordi de klimatiske forholde umuliggjør en god beredskap store deler av tiden. Det er betenkelig at man her til lands ikke er forberedt dersom det verste skulle skje, sier Hauge.

Klikk i margen til høyre for å lese rapporten fra DNV.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no