Bellona satt på mulig løsning

USAs hittil verste miljøkatastrofe startet 20. april i år, da boreriggen Deepwater Horizon begynte å brenne etter en eksplosjon ombord. 11 mennesker omkom, og riggen sank to dager etter eksplosjonen. Idet ulykken skjedde, hadde man vært i ferd med å plugge en brønn, det vil si at man stenger den ned i påvente av videre produksjon.

I 87 døgn etter ulykken strømmet til sammen rundt 780.000 tonn olje ut fra brønnen og etter hvert inn mot land. Et enormt beredskaps– og oppryddingsarbeid ble satt i gang, men man greide likevel ikke å hindre tilgrisede strender eller døde fugler og fisk. Langtidseffektene av det enorme oljeutslippet er fortsatt ikke kartlagt.

Ønsket å finne løsning

Bellona-leder Frederic Hauge var selv til stede i Louisiana for å se omfanget av katastrofen. Med utgangspunkt i et ønske om å bidra til å stanse verdens største oljelekkasje, tok han initiativ til et samarbeid mellom flere ledende subsea-eksperter.

Ganske raskt dannet Aker Solutions, NGI (Norges Geotekniske Institutt), skipsarkitektselskapet Inocean og Bellona et «joint venture». Formålet var å utvikle Subsea Wellhead/Working Platform (SWP) og presentere denne så raskt som mulig til BP, det ansvarlige oljeselskapet etter Deepwater-ulykken.
Utviklingsarbeidet gikk hurtig – det tok bare ni arbeidsdager å få på plass en detaljert spesifikasjon for SWP-en.

Bunnstruktur med sugeankre

Løsningen man jobbet med, var basert på en bunnstruktur med tre-fire sugeankre som skulle danne basis for en arbeidsplattform. Denne arbeidsplattformen skulle plasseres rundt brønnhodet og BOP-en (utblåsningsventilen) for å lette alle typer inngrep og operasjoner og samtidig sørge for solid forankring.

Gruppen hadde også klart å finne fire ledige sugeankere som sto på lager i nærheten av New Orleans. I tillegg hadde man utarbeidet en leveringsspesifikasjon på produksjon og installasjon samt levert en patentsøknad for SWP.

Utfordring å nå gjennom

Den neste utfordringen var å få kontakt med noen i toppledelsen i BP. Via gode kontakter klarte man å få overlevert dokumentasjon på SWP-en til styreformann Carl-Henrik Svanberg i BP – og tilsvarende brev ble sendt til de viktigste medlemmene av Senatets undersøkelseskommisjon samt til president Barack Obamas stab.  

BP hyret inn det anerkjente Lawrence Livermore Lab (LL Lab) som teknisk rådgiver for å vurdere de ulike løsningene som ble foreslått med tanke på å stoppe lekkasjen fra Macondo-brønnen.

I en telefonkonferanse med LL Lab ble det norske initiativet roset, men siden man på dette tidspunktet ikke visste hva som hadde feilet i brønnen, fryktet man at en intervensjon à la SWP kunne gjøre vondt verre. Dermed fikk man ikke innpass for løsningen til joint venture-gruppen.

Videre utviklingspotensial

Boring av avlastningsbrønn ble av BP vurdert som eneste reelle mulighet for å stoppe utblåsningen, og det var til slutt også dette alternativet som ble løsningen – etter 87 døgn med utslipp fra brønnen.

Selv om BP ikke valgte den norskinitierte løsningen, mener deltakerne i joint-venture-prosjektet at det fortsatt er liv laga – som en integrert del av fremtidens brønnhoder. SWP-en er en struktur som skal kunne sikre brønnhodet og BOP-en, samtidig som den er standby og klar for de fleste typer intervensjonsinngrep. Dette vil være særlig relevant ved akutte hendelser. En helhetlig patentløsning vil derfor bli levert inn om kort tid.

Vedlagte faktaark forteller mer om SWP-en.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no