Miljøstiftelsen Bellona har i dag politianmeldt Statoil i forbindelse med nesten-katastrofen på Gullfaks C 19. mai i år.  Bellona ber om at Statoil straffes hardt for over 45 brudd på forskrifter og regler.

– Gjentatte lovbrudd, manglende planlegging av tiltak fra Statoil og vanskelige grunnforhold gjør at en ulykke kunne ha medført store utslipp av olje, eksplosjon og tap av menneskeliv sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Politiet må vektlegge dette som skjerpende i sin tiltale.

Mangelfull granskning

Petroleumstilsynet kritiserte Statoil sterkt i sin granskningsrapport fra 19. november. Blant ble de kritisert for hverken å ha studert eller å dokumentert hvordan et videre ulykkescenario kunne ha forløpt.

Sakens tilgjengelige fakta tilsier at det ikke var usannsynlig at konsekvensen den 19. mai kunne blitt en ukontrollert utblåsning av olje over tid som kunne medført store miljøskader i mange år, legger han til. 

Her forklarer Hauge hvorfor en utblåsning på Gullfaks C ville pågått over tid, ut fra det som er mest sannsynlig:

Et sentralt problem på Gullfaks C var at det oppsto hull i foringsrøret. Man kan da prøve å få kontroll over brønnen med en såkalt topkill-operasjon, noe som innebærer at man pumper mud og sement ned i brønnen under høyt trykk. Fungerer ikke dette, er neste og mest sannsynlige alternativ å bore en avlastningsbrønn – som for øvrig ble løsningen for Macondo-brønnen i Mexicogolfen.

Men det vil ta tid å bore en slik avlastningsbrønn, av flere årsaker:

• Statoil har ikke utarbeidet boreprogrammer for avlastningsbrønner slik de er pålagt etter aktivitetsforskriftene i petroleumsloven. Mangelen kan forsinke en brønndreping.

• Statoil ville neppe kunne boret en avlastningsbrønn med det utstyret de har tilgjengelig på Gullfaks i dag hvis olje og gass hadde boblet opp rundt installasjonene. Å få tak i en stor flyterigg med utstyr for trykkbalansert boring er en stor utfordring.
• En eventuell flyterigg måtte holdt stor avstand til oljeinstallasjonene. Dermed ville lengden til brønnen økt – og med den tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Det kan dermed fort ta flere måneder før en plugg kan settes. 

• I en slik situasjon må man også ta høyde for at det å bore en avlastningsbrønn i seg selv utgjør en risiko – og at situasjonen på selve plattformen kunne blitt forverret.  

Dermed er det sannsynliggjort at det i beste fall ikke ville være mulig å stoppe en slik utblåsning fra brønn C-06 før det var gått et halvt år. Muligheten for at en utblåsning kan vare i et eller to år er i stor grad til stede.

Feiler både topkill-operasjon og boring av avlastningsbrønn, står man potensielt overfor en årelang utblåsning.

Bellona legger i sin analyse vekt på Statoil ikke har dokumentert at overliggende bergarter kun vil stoppe en undergrunns utblåsning via hull i foringsrøret under 20” sko. Også Ptil kritiserer dette.

En av forklaringene på at man har gjentatte brønnspark i brønn C06 kan være at den øvre delen av den bergartsgruppen hvor man har funnet olje, er oppsprukket. Det er derfor mulig at en utblåsning vil kunne strømme hele veien til havbunnen fra reservoaret.

Hadde ikke boreprogram

Bellonas gjennomgang av saken viser at Petroleumstilsynet har fastslått at Statoil ikke hadde klare boreprogrammer for avlastningsbrønner. En avlastningsbrønn er nødvendig for å stoppe en utblåsning dersom man ikke klarer å stoppe den ovenfra. På Gullfaks C kunne dette ha vært vanskelig på grunn av slitasje og hull i foringsrøret. Å stoppe en utblåsning ovenfra kunne ha medført en undergrunnsutblåsning.  

I henhold til § 73 i aktivitetsforskriften er Statoil pålagt å ha boreplanene klare for slike avlastningsbrønner. Petroleumstilsynet fastslår at Statoil ikke slike boreprogrammer klare og skriver følgende i sin kommentar til Statoils egen granskingsrapporten i etterkant av hendelsen 19.05.2010: 

”Rapporten diskuterer i liten grad muligheter for å drepe en eventuell utblåsning.  Mangelfulle planer for avlastningsbrønn er i liten grad drøftet med tanke på årsaker og konsekvenser. Vi merker oss for øvrig at oppdatering av plan for avlastningsbrønner på Gullfaks ikke er anbefalt med kort frist – vi forutsetter at avklaring av dette er en sak som vil ha svært høy prioritet – også på kort sikt.”

De manglende planene kunne forsinket arbeidet med å stoppe utblåsningen betydelig. Å lage et slikt boreprogram krever tid; utviklingen tar normalt et år.

– I aller beste fall kunne det ha tatt ned mot et halvt år før boring eventuelt kunne blitt igangsatt, sier Hauge.

Spesielle arbeidsforhold

Nesten-katastrofen på Gullfaks C i mai viser hvor vanskelig det er å bore på Gullfaks-feltet. Feltet er gammelt, trykket forandres og varierer, og det er grunn gass i øvre lag av geologien.  Derfor stilles det helt spesielle krav til boringer der. Dette gjelder også for boring av avlastningsbrønner ved en eventuell ulykke.

Forholdene i reservoaret og trykket over Gullfaks medfører at det ved brønnboring må benyttes det som kalles trykkbalansert boring. Dette er stort og tungt utstyr som først og fremst benyttes på stasjonære plattformer. Bellona kjenner ikke til at det finnes flytende borerigger med utstyr for trykkbalansert boring tilgjengelig i dag.

Grunn gass over Gullfaksfeltet gjør det vanskelig å bore avlastningsbrønner.  Slike grunne gassoner kan også påvirke stabiliteten til de faste installasjonene på havbunnen dersom sonene punkteres av en undergrunnsutblåsning som er på vei oppover.

– De ville neppe kunne boret avlastningsbrønn med det utstyret de har tilgjengelig på Gullfaks i dag hvis hydrokarbonene hadde boblet opp ved installasjonene, sier Bellona-leder Hauge.

– Uten boreprogram, tilgjengelig rigg med trykkbalansert boring og kompliserte reservoar og trykkforhold er det ikke usannsynlig at en utblåsning kunne medført oljelekkasje i minimum et år, sier Hauge.

Omfattende forskriftsbrudd

Bellona har vært meget klar i sin kritikk av Statoil i denne saken fra første dag. Vi har sagt klart at denne nesten katastrofen har potensial til å bli en såkalt ”Rød Nivå l” – den mest alvorlige kategorien. Dette er nå bekreftet av Petroleumstilsynet i deres tilsynsrapport.

– Anmeldelsen som Bellona har levert politiet i Stavanger, viser til brudd på 45 forskrifter, sier Hauge.

Tilsynsrapporten til Petroleumstilsynet fastslår at Statoil sterkt har undervurdert faren for utblåsning og eksplosjon.

For dårlige undersøkelser

Det er også mulig at det vil være for farlig å bore avlastningsbrønn uten å forverre situasjonen. Det mest sannsynlige er at det i beste fall ikke ville være mulig å stoppe en slik utblåsning fra brønn C-06 før det var gått et halvt år. Mulighetene for at dette kunne vedvart enda lengre, er store.  

I forbindelse med uhellet i mai finner Bellona det kritikkverdig at ikke Statoil gjennomførte tilfredsstillende undersøkelser.  Dette burde foregått med såkalt 4D seismikk. Statoil plasserte bare en ROV (en undervannsrobot) på bunnen ved plattformen, selv om det var stor sannsynlighet for at hydrokarboner kunne komme opp mye lengre borte – utenfor ROVens rekkevidde.

– Dette minner om vitsen om nattevakten som hadde mistet nøkkelen i buskene, men lette under lyktestolpen for der var det lys.

Bellona oppfordrer påtalemyndigheten til å undersøke om det også er utvist forsettlighet i forkant av hendelsen på Gullfaks C.

Ulykkesfare i Lofoten og Vesterålen?

Bellonas arbeid med Gullfaks har avdekket store mangler. Miljøstiftelsen mener det er interessant at Risikogruppen i forbindelse med forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen ikke har lagt denne type scenarioer til grunn når de har vurdert konsekvensene ved oljeutslipp.

– Dette er en stor mangel som Gullfaks C-hendelsen beviser betydningen av, sier Hauge.

– Bellona har forespurt, men blitt nektet innsyn i kunnskap framskaffet gjennom seismikkskytingen i Lofoten og Vesterålen. Men vi vet likevel at det forventes betydelig med grunn gass der, avslutter han.

Klikk i høyre marg for å lese Bellonas anmeldelse av Statoil (dokumentet med navn «anm stat»), samt Bellonas brev til Petroleumstilsynet der miljøstiftelsen krever at en hendelse på Gullfaks A-plattformen granskes nærmere.