Jan Mayen sorterer under forvaltningsplanen for Norskehavet, som regjeringen la frem for stortinget i fjor. Allerede da ble det kjent at de arktiske havområdene utenfor Jan Mayen kan bli åpnet for olje- og gassvirksomhet.

Tirsdag denne uken gikk regjeringen ett steg videre – da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sendte programmet for konsekvensutredningen ut på høring. Det er den første åpningsprosessen for norsk sokkel på 16 år.

I en pressemelding fra Olje- og energidepartementet sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen dette om prosessen som settes i gang:

– For å kunne opprettholde petroleumsaktiviteten kreves en offensiv satsing. Igangsettelse av åpningsprosesser med tanke på åpning av nytt leteareal og tildeling av utvinningstillatelser, er ett av flere sentrale tiltak som kreves for å nå en slik målsetting. Åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen er i så måte viktig.

Revirmarkering?

– Dette er et merkelig og absurd teater fra olje- og energiministerens side, sier Marius Holm, nestleder i Bellona. Han utdyper: – Naturen er sårbar, øya ligger langt fra all sivilisasjon og det er praktisk umulig å drive forsvarlig der oppe. Ikke engang oljeindustrien er interessert i å lete etter olje utenfor Jan Mayen, selv om det naturligvis kan endre seg.

– Om dette er politisk indremedisin eller utenrikspolitisk revirmarkering skal være usagt. Uansett er det få som tror dette noensinne blir aktuelt, selv om vi selvsagt ikke ta seieren på forskudd, sier Holm.

Viktige naturressurser

Havområdene som omfattes av åpningsprosessen favner et areal på rundt 100.000 kvadratkilometer, og grenser mot grønlandsk sektor i vest og mot islandsk sektor i sør. Øya ligger tett opp til iskanten vinterstid, og havområdet rundt er viktig for kommersielt rekefiske. Både norske og utenlandske fiskefartøy opererer i området – og fisket foregår hovedsakelig etter sild, kolmule og makrell.

På Jan Mayen hekker det årlig over 300.000 par sjøfugl, og området er viktig for bestander av selarter som klappmyss og grønlandssel, som er blitt kategorisert som internasjonalt verneverdige av Direktoratet for Naturforvaltning. Jan Mayen står i tillegg på listen over kandidater til UNESCOs verdensarvliste.

Umulig oljevernberedskap

– Miljømessig kan Jan Mayen best sammenliknes med Barentshavet nord og Svalbard, sier Bellonas rådgiver på marin forvaltning, Sigurd Enge. Han utdyper: – Man kan regne med is i området om vinteren. Været er mer ekstremt, med sterkere vind, høyere bølger og større fare for ising enn for eksempel i Lofoten. Avstandene og det faktum at det ikke finnes befolkning i området gjør oljevernberedskap til en svært dyr, om ikke umulig oppgave. Et oljesøl som når iskanten vil få katastrofale følger blant annet for selbestanden.

At Jan Mayen ligger langs den nordatlantiske rygg og er et aktivt jordskjelvområde med Norges eneste aktive vulkan gjør heller ikke risikoen ved å drive petroleumsvirksomhet mindre, påpeker Enge.