Faren er at formasjonen som utgjør Gullfaks-feltet kan sprekke. Det kan i verste fall føre til lekkasje av olje og gass til havbunnen og overflaten.

Oljeaktørene møttes fredag

Fredag satt folk fra Oljedirektoratet, Statoil og Petroleumstilsynet i møte hos Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynets Inger Anda kalte dette et «oppfølgingsmøte» etter den uønskede trykkoppbyggingen i undergrunnen på Gullfaks-feltet som skapte problemer under boring i fjor vår.

Disse problemene resulterte i en mindre gassutblåsning på Gullfaks C plattformen i mai i år, hvor 89 personer ble evakuert.

Petroleumstilsynet mener det er merkelig at de først nå får beskjed om at Statoil stengte 50 brønner på Gullfaksfeltet i fjor høst som følge av undersøkelsene etter denne hendelsen:

– Statoil har ikke varslingsplikt hver gang de stenger ned en brønn. Men når de stenger ned i et slikt omfang på et felt hvor brønnsikkerheten har vært en stor sak en stund, ville det vært naturlig å informere tilsynsmyndighetene, sier pressekontakt Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet til Stavanger Aftenblad.

Gassutblåsingen etterforskes fortsatt av politiet.

Sterkt redusert drift

Av totalt 185 brønner på Gullfaks har Statoil funnet fare for lekkasjer i 20. Av disse 20 er fire produksjonsbrønner og 16 injeksjonsbrønner. At injeksjonsbrønner stenges fører til at andre produksjonsbrønner må stenges fordi en da ikke får opp det trykket som trengs for å holde produksjonen i gang. Dermed er 50 brønner nå stengt.

Resultatet er at produksjonen fra Gullfaksfeltet er sterkt redusert.

Ingen info før børsen stengte

Statoil ventet til etter at børsten stengte fredag med offentlig å bekrefte at brønnene var stengt. I en pressemelding skriver Statoils leder for Gullfaks, Gunnar Nakken, følgende:

– Statoil er av den oppfatning at vi driver sikkert og forsvarlig på Gullfaks. Brønner med integritetsproblemer er stengt ned. Vi overvåker trykket i samtlige brønner på feltet, for å kontinuerlig bekrefte våre vurderinger og konklusjoner.

Betydelig miljøfare

Bellona er ikke beroliget av Statoils pressemelding, men tror videre drift på Gullfaks kan medføre betydelig miljøfare:

–

Vi frykter at man gjennom å pumpe store mengder vann og borekaks ned i undergrunnen har sprekt opp bergarter slik at oljen ikke er lukket inne som før, og at det kan føre til utslipp, sier Frederic Hauge.

Derfor sendte vi ti konkrete spørsmål om situasjonen på Gullfaks A til Petroleumstilsynet og Statoil. (Se vedlegg i høyre spalte.)

Spørsmålene er geologiske fagspørsmål, og dreier seg i hovedsak om Statoil har oppdaget nye oppsprekkinger i berggrunnen over hovedreservoarene på Gullfaks. Bellona ønsker også mer informasjon rundt en kaksinjeksjonsbrønn på feltet.

Svært alvorlig 

Gullfaks er i utgangspunktet et krevende felt å vinne ut olje fra og man har de siste årene benyttet en utstrakt vanninjeksjon for å få opp merproduksjonen fra feltet.

En trykkoppbygging tilsvarende den man observerte på Gullfaks C kan skyldes at olje og vann beveger seg til soner der det tidligere har vært mindre olje og vann. Dette er i utgangspunktet ikke et problem, men når trykket bygger seg opp i så stor grad at man får en uønsket oppsprekking av havbunnen, kan man få en mer voldsom bevegelse av olje og gass.

Denne bevegelsen kan i verste fall resultere i en lekkasje av olje og gass til havbunnen og overflaten.

– Vi har krevd at selskapet gjør undersøkelser med 4D-seismikk, men Statoil har i trekvart år systematisk latt være å svare på våre spørsmål. Dette er påfallende, og viser behovet for en total gjennomgang av Gullfaks. Det kan dreie seg om feltets fremtid, sier Frederic Hauge.