Overfladisk Shtokmanhøring

ingressimage_Engasjert-innbygger-Teriberka.jpg Photo: Foto: Ruth Lothe/Bellona

Bellona frykter både at mangel på beredskap for å møte ulykker kan føre til en miljøkatastrofe av dimensjoner i det sårbare artiske området og den voldsomme økningen i CO2- utslipp som vil følge en storstilt gassutvinning her.

Voldsomme og risikable inngrep i naturen

Bellonarådgiver og Russlandsekspert Kristin Jørgensen slo i en tidligere kommentar fast at miljøet uansett vil være taperen ved en storstilt utbygging for å utvinne gass på Shtokmanfeltet:

− Shtokman ligger langt til havs, og været i denne delen av Barentshavet er blant de verste i verden. I tillegg er økosystemet ekstremt sårbart, og vi vet at det skal lite til for å skade naturen i Arktis.

− Det er vanskelig å forestille seg hvor stor Shtokman-utbyggingen er. CO2-utslipp bare fra gassen i feltet vil tilsvare en sjettedel av de globale utslippene.

− Utbyggingen vil ikke bare skje til havs, også en gigantisk utbygging av infrastruktur på land vil være nødvendig. I tillegg skal gassen transporteres i rør til Vyborg, nord for St.Petersburg, en strekning som tar to døgn med tog. Inngrepene i naturen vil bli voldsomme.

Høring om landinstallasjonene

Høringen foregikk i skolebygningen på det lille tettstedet Teriberka 120 km utenfor Murmansk. Dette er stedet hvor gassen fra Shtokmanfeltet er planlagt ført i land.

bodytextimage_DSC_0174.JPG Photo: Foto: Ruth Lothe/Bellona

Teriberka er et lite samfunn med to landsbyer som ligger med et par kilometers avstand. Det er stor arbeidsledighet på stedet, og alle løfter om ny virksomhet blir mottatt med håp om å snu fattigdomstrenden og fraflyttingen. Stedet har isfri havn takket være Golfstrømmen og muligheten for å bygge en mottakshavn for gass fra Shtokman er dermed tilstede.

Folk møtte tallrikt opp. I overkant av ett hundre mennesker var tilstede i gymsalen.

Representantene fra Shtokman Development presenterte planene for alle installasjonene på land, lavmælt og med stort alvor.

Den siste timen av den tre timer lange høringen var satt av til spørsmål og diskusjon. Innbyggerne var opptatt av brannsikkerhet og kompensasjon for tapte naturressurser. De ble hørt, men fikk få konkrete løfter.

Landsbyens perspektiv

Innbyggerne i Murmansk har i årevis blitt fortalt hvordan Shtokmanprosjetet skal bringe insitament til utvikling av regionen. Skatteinntekter vil flomme inn til regionale myndigheter, regionen vil skifte fra kullkraft til naturgass, nye jobber vil oppstå, økonomien vil blomstre osv.

De samme utsiktene ble forespeilet innbyggerne i Sakhalinregionen øst i Russland da planleggingen av olje- og gassutvinning kom igang der på 90-tallet. Ingen av de fagre fremtidsdrømmene slo til der, sa Andrei Cherepovitsyn fra St. Petersburg Mining Institute til Bellonas Anna Kireeva i et intervju 16.2.2011:

− Den russiske stat tar over 95 prosent av skatter generert gjennom prosjektet, kun fem prosent kommer regionen til gode. Slik vil det også bli for Shtokman-prosjektet.

Statistikk har også vist at i perioden hvor prosjektet er gjennomført, har antall spesialiserte høyere utdanningsmuligheter blitt færre, ikke fler. Dermed har også antall studenter blitt færre i regionen.

Infrastrukturen i området har heller ikke bedret seg, sa Cherepovitsyn. Noen små endringer er gjort, men da stort sett kun i forbindelse med selve prosjektet. I stedet har det blitt oppdaget flere brudd på miljølovgivningen.

 − Utvikling av store olje- og gassfelter er ikke alltid attraktivt for utviklingen og økonomien i en region, slår han fast.

Miljø kommer alltid nederst på lista i Russland

− Ennå fines det ikke ett selskap i verden som har en effektiv teknologi for å rydde opp etter ulykker med utslipp av olje eller andre petroleumsprodukter i Arktis, sier Bellona Murmansks energirådgiver Nina Lesikhina.

− Systemet for respons på en ulykke er karakterisert ved mangel på dertil egnet utstyr, stor geografisk avstand til nødhjelpsstasjoner, totalt fravær av moderne måter å forutse bevegelsene til oljeflak på sjøen og underskudd på midler til forvar mot og rensing av kystlinjen, hvis uhellet skulle være ute. Uten alt dette, kan vi ikke engang tenke på å gjennomføre olje- og gassprosjekter i Arktis.

Hun legger til at forholdene er noe bedre i Norge, med den erfaringen i petroleumsutvinning langt mot nord som selskapene her har. Likevel, sier hun:

−Også i Norge er erfaring helt klart utilstrekkelig. Det er problemene på Gullfaks C og på Snøvit et eksempel på.

CO2-utslipp ikke relevant for utbyggerne

bodytextimage_DSC_0057.JPG Photo: Foto: Ruth Lothe/Bellona

Tiden var knapp under høringen, men Nina Lesikhina fikk stilt et vesentlig spørsmål til representantene fra Shtokman Development. Hvorfor blir ikke beregningene for CO2 utslipp presentert under høringen –  når tallene faktisk finnes?

I 2009 innledet Shtokman Development AG en serie jevnlige møter med de regionale miljøvernorganisasjonene på Kola-halvøya for å ta opp miljømessige aspekt ved prosjektet. På ett av disse møtene sto CO2 -utslipp på dagsorden. Da ble følgende presentert: Hele prosjektet (både off-shoreproduksjon og flytende naturgass (LNG)-anlegget på land)  vil medføre utslipp på 2,6 millioner tonn CO2. Til sammenligning var russiske utslipp totalt i 2008 1,6 milliarder tonn CO2.

Svaret Nina Lesikhina fikk var at CO2 utslipp ikke er en del at den russiske forurensningslovgivningen og at det derfor ikke er relevant.

Lite fruktbar høring

Lesikhina oppsummerer med at møtet ikke brakte noe særlig nytt til torgs når det gjelder miljøspørsmål. Bortsett fra løfter som ble gitt om rent vann til lokalbefolkningen og bedret brannvern, rant det meste bort i sand:

− Informasjonen om de miljømessige følgene av prosjektet ble presentert på en så begrenset måte at det ikke var mulig for folk å lodde dybden av de alvorlige konsekvensene. Resultatet var at folk satt igjen med flere spørsmål enn svar. Til tross for det, avsluttet møtelederen med en konklusjon hvor det ble tatt for gitt at alle deltagerne på høringen nå var innstilt på å omfavne planene, sier en oppgitt Nina Lesikhina.

Ruth Lothe

ruth@bellona.no