Nyheter

Nei til oljevirksomhet rundt Jan Mayen

Publiseringsdato: 27. mars, 2011

Skrevet av: Ruth Lothe

Bellona advarer på det sterkeste mot å åpne havområdene utenfor Jan Mayen for oljevirksomhet. Hvordan kan petroleumsindustri etableres her uten å komme i konflikt med naturmangfoldet på den fredede øya?

Øya ble i 2010 vernet i statsråd og er også nominert til UNESCOs verdensarvliste. Jan Mayen er spesielt viktig for sjøfugl og er hekkeområde for om lag 27 sjøfuglarter, blant disse er flere rødlistet.

Fare for akutt forurensning i vulkansk område

Jan Mayen er en vulkansk øy og er meget utsatt for jordskjelvaktivitet. Dette vil by på store utfordringer for norsk oljeindustri i utformingen av installasjonene. Dette risikomomentet er etter Bellonas oppfatning alene en grunn til å si nei til oljevirksomhet i disse områdene, sier fagrådgiver i Bellona, Silje Lundberg, og fortsetter:

– Vi har sett at det ikke er mulig å helgardere seg verken mot lekkasjer eller store ulykker på oljeplattformer i drift. Det er ikke gått et år engang siden Deepwater Horizon-katastrofen i Mexicogulfen. Jordsjelvet i Japan har også nylig vist hvilke krefter som bor i jordskjelv og effekten det kan ha på havet.

Selv om en antar å kunne ha en overvåkning som varsler vulkanutbrudd en til to dager i forkant, slik at evakuering av mannskap blir muligjort, vil det kunne føre til store skader på utstyr.

[picture1{Jan Mayen ligger langt til havs og er en av øyene på den undersjøiske midtatlantiske ryggen.}]Det er lagt ned betydelig innsats for å utvikle metoder for varsling av jordskjelv, men selv om man har eksempler på vellykket varsling, er det lite som tyder på at man er i nærheten av metoder som er pålitelige nok til at de vil kunne få reell betydning i de områdene der det trenges mest.

På Jan Mayen opplever de få innbyggerne jordskjelv hver uke. Et kraftig skjelv, målt til 6, 1 på Richters skala rammet et område uten for øya i januar 2011, og stasjonssjef Per Erik Hanevold uttalte da til NTB at:

– Jeg har aldri opplevd et så kraftig jordskjelv, og jeg er her på tredje året. Vi merker gjerne en antydning til jordskjelv en gang i uken, men ikke så kraftige, sier han.

De stadige jordskjelvene utgjør derfor ytterligere risiko, sier Silje Lundberg:

– Bellona krever derfor at det utredes i hvor stor grad dagens utstyr vil kunne holde ved jordskjelv av ulike styrker, og hvilke risikofaktor dette momentet spiller.

Uvær året rundt

De klimatiske forholdene ved Jan Mayen er også annerledes enn andre steder på norsk sokkel. I Nordsjøen og i Norskehavet peker vintersesongen seg ut som mer utfordrende for oljevirksomheten på grunn av mye uvær. Ved Jan Mayen er det ulike utfordringer året rundt.

I tillegg til problematikken rundt jordskjelv, er områdene omgitt av havis i perioder av vinteren. Øya ligger også i et område med stor hyppighet av vandrende lavtrykk. Om sommeren vil det være store utfordringer knyttet til tåke og dårlig sikt.

Bellona mener konsekvensutredningen må være tydelig på de spesielle klimatiske forholdene ved Jan Mayen, til forskjell fra Nordsjøen og Norskehavet.

– Det må også gjøres klare utredninger på hvilke konsekvenser dette har for HMS og risikovurderinger med hensyn til personell på plattformen, tilføyer Lundberg.

Klimatrusselen

Det er paradoksalt å åpne nye felter for konsekvensutredning av oljevirksomhet i en tid hvor vi vet at olje- og gassvirksomhet i Norge topper lista over utslippskilder for CO2. CO2-gass i atmosfæren er som kjent den viktigste klimagassen som bidrar til den globale oppvarmingen.

Dette argumentet underbygges av studien Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2, (Meinshausen et al. 2009), som viser at ¾ av oljen og gassen vi har funnet i dag, må bli liggende om vi skal nå målet om maksimum to graders temperaturstigning.

I Olje- og energidepartementets forslag til program for konsekvensutredning står det at ”selv ved en åpning av havområdene på norsk side ved Jan Mayen i dag, vil en ikke ha produksjon i området før 2020-2030.”

FNs klimapanel har slått fast at utslippene av klimagasser må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050 og 40 prosent innen 2020 (Gaupta 2007). Dette burde være en pekepinn mot å ikke tilrettelegge for økt klimaforurensing fra olje- og gassinstallasjoner i nye havområder.

Klar tale fra Silje Lundberg:

– Bellona mener det er å gå i feil retning å åpne områdene utenfor Jan Mayen for oljevirksomhet.

Jan Mayen naturreservat

Øya ble i 2010 definert som naturreservat. Naturreservater representerer den strengeste formen for områdevern i Norge, hvor det kan legges restriksjoner på ferdselen. Dette er særlig aktuelt i områder som er fredet av hensyn til fuglelivet. Det vil som regel være ferdselsforbud i den tiden fuglene har egg og unger.

– Det er etter vår oppfatning en klar konflikt her, mellom oljeindustri og en vernet øy, sier Silje Lundberg.

Jan Mayen er et svært viktig område for sjøfugl. Det er observert 98 arter på stedet, hvorav 27 av dem hekker på øya. Blant disse er flere rødlistet, altså truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne.

I fjor ble SEAPOP-programmet satt i gang på Jan Mayen. Dette programmet må videreføres i 2011 og 2012. Da den nye rødlisten ble lagt frem i fjor var det klart at det stod langt dårligere til med flere av sjøfuglene våre.

– Dette medfører at vi må forvalte de gjenværende bestandene bærekraftig.

Vernestatusen må utredes spesielt

Det er helt essensielt at konsekvensutredningen belyser konflikten som vil kunne komme med vernestatusen til Jan Mayen. Bellona kan i dag ikke finne dette som et punkt i det foreslåtte programmet for utredning. Fagrådgiver Silje Lundgren mener konflikten mellom oljeindustri og en vernet øy er innlysende, selv uten oljeutslipp:

– Ved etablering av petroleumsindustri i havområdene utenfor Jan Mayen er en helt avhengig av å etablere infrastruktur på øya. Dette vil føre til fysiske inngrep som påvirker naturen og vil dermed komme i konflikt med vernet som er gitt.

Ikke veien å gå

– Bellona mener områdene utenfor Jan Mayen ikke kan åpnes for oljevirksomhet, og mener regjeringen her går i feil retning når det nå settes i gang konsekvensutredning av området, slår Silje Lundberg fast og fortsetter:

– Vi mener det er helt essensielt at de store utfordringene knyttet til oljevern, infrastruktur og risikovurderinger ved akutte utslipp blir nøye utredet og belyst i konsekvensutredningen. Vi vil på forhånd advare på det sterkeste mot å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene.