Regjeringen lar Statoil krisemaksimere

ingressimage_mongstad_sh.jpg Photo: (Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro)

I en pressemelding i går kveld skrev Olje- og energidepartementet at det er behov for mer kunnskap om eventuelle effekter på helse og miljø ved bruk av aminteknologi, og at regjeringen ønsker å vurdere flere teknologier for rensing av gasskraftverket på Mongstad.

– Denne utsettelsen er etter det vi kan forstå helt unødvendig. Det har ikke kommet noe ny informasjon i saken som kan gi grunnlag for en slik beslutning, sier Bellonas Erlend Fjøsna.

Rundt om i verden er det planlagt en rekke fullskalaprosjekter hvor tilsvarende aminteknologi er valgt.

– Problemstillingen Statoil forsøker å gi store dimensjoner er godt kjent allerede, og tiltakene for å håndtere den er tilgjengelig nå og vil bare bli bedre etter hvert som forskningen fortsetter, sier Fjøsna.

Krisemaksimerer

Statoil legger fortsatt enormt stor vekt på usikkerhetene knyttet til bruk av amin-stoffer i renseprosessen. Blandet med andre stoffer danner aminer nitrosaminer og nitraminer, som er helseskadelige i store mengder.

– Statoil har tidligere løftet fram nitrosaminer som en helsefare. Nyere forskningsresultater underbygger at denne faren er lite reell, noe Bellona også har opplyst om tidligere. Statoil velger nå å sette søkelyset på nitraminer, en annen og lang mindre farlig aminforbindelse. Det blir lite troverdig, sier Fjøsna.

– Statoil blåser opp faren noe voldsomt her. Det ser ut til at de krisemaksimerer for å trekke ut renseprosjektet mest mulig, sier han.

– Statoil vegrer seg for å investere i rensing før de regelrett tvinges, og regjeringen ser på ingen måte ut til å ville sette hardt mot hardt her. Når regjeringen lar dette trekke ut slik finner vi grunn til å spørre om regjeringen faktisk ønsker å få på plass CO2-håndtering.

Tilbakeslag for klimaet

Gasskraftverket på Mongstad er nå i drift og slipper all CO2 rett ut. Ifølge den opprinnelige planen skulle full rensing av gasskraftverket være på plass i 2014, men så ble det 2018 og nå er det i det blå.

Dette vil få store konsekvenser for Norges klimapolitikk de nærmeste årene. Klimaforliket for Stortinget kan vanskelig oppnås uten at man gjør noe med det store utslippspunktet på Mongstad.

Utsettelsen vil også få betydning for arbeidet med klimateknologier internasjonalt.

Norge svikter

I det store EU-programmet for demonstrering av CO2-håndtering, som skal starte opp rundt 2015, mangler nå et prosjekt for rensing av gasskraftverk. Norge skulle ta ansvar for at teknologi for dette ble demonstrert i stor skala, men klarer nå ikke å levere.

Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP) er EUs rådgiver i spørsmål om fangst og lagring av CO2. Øverste leder av ZEP, Graeme Sweeney, sa i fjor høst at Norge måtte ta grep og håndtere utfordringene knyttet til aminer:

– Nå må det jobbes hardt for å løse amin-saken, ved å gjøre de nødvendige undersøkelsene og finne løsninger, sa Sweeney til bellona.no i oktober.

Han la vekt på at CO2-håndtering er et felles europeisk prosjekt der man har delt på ansvaret for å komme i mål.

Spiser nitrosaminer

Aminer er en av flere mulige renseteknologier. Når aminer blandes med røykgassen fra et kraftverk binder de til seg CO2-en slik at den kan skilles ut og fjernes.

Nitrosaminener og nitraminer som dannes når aminer blandes med andre stoffer kan altså knyttes til en helserisiko i store mengder, men nitrosaminer forekommer imidlertid naturlig i en rekke matvarer, og hver dag spiser mange av oss flere mikrogram av disse forbindelsene.

Bellona skrev høsten 2009 en rapport  om aminer som konkluderte med at utfordringene med aminer ikke er uoverkommelige, men at det kreves en innsats for å finne løsninger.

– Vi må komme i gang med å bruke teknologien slik det gjøres i en rekke andre land, og vi må være med på å videreutvikle gode løsninger for fangst av CO2 , sier Fjøsna.

Anne Karin Sæther