EU-land doblet importen av russisk kjernebrensel
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. oktober, 2011
Skrevet av: Marianne Alfsen
Nyheter
Gasskraftverkene på Kårstø, Mongstad og Melkeøya har ikke CO2-rensing. På norsk sokkel i Nordsjøen pøser 174 gassturbiner ut CO2 tilsvarende omtrent en fjerdedel av Norges totale utslipp. Andre, store industribedrifter bidrar i tillegg med massive utslipp.
– Dersom Norge skal få til betydelige kutt i klimagassutslippene, må gasskraftverkene og store industrianlegg i Norge få CO2-rensing og offshoreanleggene elektrifiseres, sier Gøril Tjetland, fagrådgiver for energi og klima i Bellona.
For å få til CO2-rensing og -lagring av utslippene fra Kårstø, må regjeringen sette av nok penger i statsbudsjettet, slik at anlegget blir renset.
– Bellona har lenge ment at kraftverket på Kårstø bør integreres med gassterminalen, sier Tjetland.
Det kan gi stabil leveranse av nær CO2-fri kraft og varme til terminalen, eliminere utslipp av over én million tonn CO2, gjøre anlegget mer effektivt og ha en gunstig virkning på renseprossessen.
– Denne løsningen må implementeres for å få på plass fullskala CO2-rensing og -lagring av uslippene fra Kårstø, mener Tjetland.
På Mongstad mener Bellona regjeringen må sørge for at Statoil etterlever avtalen de har inngått med staten. Det betyr at utviklingsprosessen må gå raskere enn det Statoil og Gassnova har skissert i sin tidsplan.
– En investeringsbeslutning om fullskala rensing av kraftvarmeverket må tas i løpet av 2012, sier Tjetland.
Utover Kårstø og Mongstad, står landbasert industri i Norge for store utslipp. De største punktkildene, altså de som slipper ut mer enn 100.000 tonn CO2 årlig, står for 19 prosent av Norges samlede uslipp.
– En SINTEF-rapport fra 2008 slår fast at CO2-rensing også for disse kan være et kostnadseffektivt tiltak, påpeker Tjetland.
Bellona mener regjeringen bør bevilge 100 millioner kroner til et forprosjekt om CO2-rensing av de største industrielle utslippskildene i Norge.
Regjeringens Klimakur viser tydelig at den sørlige Nordsjøen må elektrifiseres, dersom store klimamål skal nås uten at kostnadene legges over på andre sektorer.
Bellona mener Statnett bør få oppgaven med å legge til rette for elektrifisering av norsk sokkel og instrueres til å bygge infrastruktur.
– Det må også innføres påkoblingsplikt for installasjoner i områdene der infrastrukturen bygges ut. Kostnaden for å knytte seg til må legges på aktørene, mener Tjetland.
Statsbudsjettet legges frem 6. oktober.
Pressekontakter:
CO2-rensing: Gøril Tjetland, fagrådgiver for energi og klima,
tlf.: 48 12 21 59, goril@bellona.no
Elektrifisering: Håvard Lundberg, fagrådgiver for energi og klima,
tlf. 95 79 32 55, havard@bellona.no
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Industrien får slippe ut 200 tonn nitrogen i en Oslofjord som sliter, mens tiltak for å fjerne nitrogen står bom fast i kø. Hvorfor? Denne k...
– Dagens enighet sikrer helt nødvendig forutsigbarhet for industrien. Men det er ikke til å komme unna at rammevilkårene er svekket, sier Martin Svei...
Bellona-initiativet Sahara Forest Project mottok nylig en «Silver Jubilee Medal» av Kong Abdullah II av Jordan. – Et stolt øyeblikk for hele Sa...