– Jeg er veldig bekymret, sier sjefsøkonom i IEA, Fatih Birol, til  guardien.co.uk.  – Hvis vi ikke endrer retning i hvordan vi bruker energiressursene nå, vil vi ende opp forbi det klimaforskerne sier er maksimum stigning av den globale middeltemperatur , altså to grader. Birol er intervjuet under presentasjonen av den årlige World energy Outlook-rapporten fra det internasjonale energibyrået, IEA.

Innen 2017 må kursen være endret

IEAs rapport blir sett på som gullstandard innenfor utslipp- og energispørsmål: «Den er regnet som en av de mest konservative i sin tilnærming – det gjør advarslene desto sterkere» skriver guardian.co.uk.

I fjor ble rekordhøye 30, 6 gigatonn (Gt) karbondioksid pøst ut i atmosfæren gjennom forbrenning av fossilt brensel. Det er en økning på 1, 6 Gt fra året før. Aldri før har så mye CO₂ blitt sluppet ut.

Verdens eksisterende infrastruktur produserer allerede 80 prosent av karbonbudsjettet, i følge IEAs analyser. Dette snevrer inn mulighetene for å endre den globale økonomien til en økonomi som baserer seg på lavkarbon-energi. Hvis den nåværende trenden fortsetter, og vi bygger opp en ny generasjon infrastruktur basert på høy-karbon energi, vil minst 90 prosent av karbonbudsjettet være oppbrukt innen 2015.

I  2017 vil det ikke være rom for å manøvrere i det hele tatt – hele karbonbudsjettet vil være bundet opp, i følge IEAs kalkulasjoner.

Birol understreket derfor at å begrense global oppvarming til et moderat nivå er «only a nice utopia», hvis ikke drastiske skritt tas nå.

Statoils bidrag til global oppvarming

Statoils tjæresand-anlegg i Canada blir et grelt eksempel på hva som opprettholder veien mot «no return». Produksjonen har et høyt utslipp av CO₂ i seg selv, og tjæreoljen derfra er av det aller tyngste slaget; et slag som krever mye mer energi i raffineringsprosessen enn for eksempel Nordsjø-olje.

Da Bellona besøkte Statoils tjæresand-anlegg Leismere i Canada tidligere i år, ble vi presentert for Statoils planer for å redusere CO₂-utslippene. – De var ikke særlig ambisiøse, sier oljegeolog og fagrådgiver Gøril Tjetland.

– Vi fikk opplyst at selskapet har ambisjoner om å kutte CO₂-utslipp med 25-30 prosent innen 2020 og opptil 40 prosent innen 2030. Dette skal oppnåes ved hjelp av moderne teknologi og karbonfangst- og lagring.

– Hadde de virkelig ment alvor med å redusere utslippene, burde de inverstert i et raffineri med CO₂– rensing i regionen. Det finnes ikke i dag, og Statoil kan dermed toe sine hender når det gjelder den virkelig store utslippskilden, raffineringen. I tillegg kommer naturligvis selve forbrenningen av de ferdige produktene som f.eks bensin og diesel, legger Tjetland til.

Photo: Ill.: IEA

I tillegg vet vi at Statoil vil satse for fullt på lete opp petroleumsforekomster i nye havområder utenfor Jan Mayen og i Barentshavet, de vil suge ut hver minste dråpe av eksisterende felt og nye som Aldous og Avaldsnes-feltene. Samtidig kjøper det norske statseide selskapet seg opp innen oljeproduksjon flere steder i verden.

Subsidier til petroholikere kontra fornybare krefter

I mellomtiden, skriver Guardian.co.uk, mangler et «uakseptabelt høyt» antall mennesker- om lag 1,3 milliarder – fortsatt tilgang til elektrisitet. Hvis folk skal løftes ut av fattigdom, må dette løses – men å forsyne folk med fornybar energi er fortsatt dyrt.

Til sammen støttet 37 av verdens land forbruket av olje, gass og kull med 409 milliarder dollar i  2010. Støtten til fornybar energi var til sammenligning på 66 milliarder dollar.

Det er verdt å merke seg at IEA tallet for støtte til petroleumsprodukter kun omfatter forbruk. Subsider til petroleumsproduksjon er ikke med i regnskapene.  En OECD rapport viser at produksjons støtter er på rundt 100 milliarder dollar.

Det betyr at petroleumsgesjeften i verden subsidieres med over 509 milliarder dollar i året , mot 66 milliarder som blir fornybar energi til del. Hvordan hadde lønnsomheten til de ulike energibærerne sett ut hvis det var motsatt?

Nødvendigheten av et globalt krafttak

IEAs advarsler kommer på et kritisk tidspunkt i de internasjonale forhandlingene om klimaendringer nå like før klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika, i slutten av november. Birol var i følge guardian.co.uk  krystallklar i sitt råd til beslutningstagerne i verden:

– Hvis vi ikke kommer fram til en internasjonal enighet om globale utslippsreduksjoner som blir realisert innen 2017,  vil to-gradersmålet være tapt for alltid.

Leder for energiarbeidet i Bellona, Janne Stene, understreker viktigheten av å trekke de riktige konklusjonene ut fra IEAs World energy outlook:

– Enkelte hevder at rapporten gir grunnlag for å omfavne både tjæresandutvinning i Canada, og for uhemmet oljeproduksjon på norsk sokkel, men det er en massiv feiltolkning. – Rapporten peker riktignok på pilen i grafen over verdens energibehov som bare går en vei, nemlig oppover. Men den advarer også på det kraftigste mot trusselen som videre satsing på fossile energikilder utgjør ved å koke kloden ytterligere.

 

For mer informasjon, kontakt:

Janne Stene, leder energiavdelingen Bellona, 954 75 122, janne@bellona.no

Ruth Lothe, kommunikasjonsrådgiver Bellona, 905 11 493, ruth@bellona.no