I oktober gjennomførte Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) en revisjon av BPs beredskap mot akutt forurensning på Skarv- og Idun-feltene – og konklusjonen var klar: Beredskapen er langt fra god nok. Klif skriver i sin revisjonsrapport: «Vi ser meget alvorlig på avvikene som ble avdekket. BP kan ikke dokumentere hvordan beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert og at den er tilstrekkelig.»

Klif krever at BP snarest retter opp avvikene som er beskrevet i revisjonsrapporten og gjennomfører «nødvendige korrigerende tiltak». Til Stavanger Aftenblad uttaler seksjonssjef Ragnhild Orvik i Klif at direktoratet vurderer å politianmelde BP.

Photo: US Coast Guard

Sårbare områder

Skarv- og Idun-feltene ligger i Norskehavet, like utenfor Helgelandskysten. Skarv-feltet er rett vest for Vega, som står på UNESCOs verdensarvliste. Følger man kyststrømmen litt lenger nord, kommer man til Lofoten – også et sårbart område med store og viktige naturressurser.

Bellona har i en årrekke jobbet for å hindre petroleumsvirksomhet i nord – og Bellona-leder Frederic Hauge ser med bekymring på den nedslående revisjonsrapporten fra Klif. Særlig fordi det ikke er første gang Klif påpeker dårlig beredskap i dette området av Norskehavet. Klif påpekte mangler i beredskapen på Skarv også i 2010 – og nylig ble det avdekket mangler på Valhall-feltet i tillegg.

– Systematisk ignorering

– Dette kan ikke kalles en glipp eller et enkeltstående feilgrep. Vi snakker her om en gjentakende systematisk ignorering av å prioritere oljevernberedskap i henhold til norske myndigheters krav. BP synes å mangle den holdningen og ansvarligheten som kreves av operatører på norsk sokkel – og dette må få følger for BPs operatørstatus. Alvoret forsterkes av at BP opererer langs kysten av Nordland, hvor et oljesøl med stor sannsynlighet vil havne i Lofoten, påpeker Frederic Hauge.

Hva fant Klif?

Beredskapsrevisjonen ble utført gjennom granskning av dokumenter og planverk, intervjuer med sentrale personer i organisasjonen samt verifisering av beredskapstjenester levert av underleverandører. Revisjonen avdekket en rekke brudd på styringsforskriften, rammeforskriften, aktivitetsforskriften, Klifs tillatelse og mangler i forhold til BPs interne krav.

Klif avdekket fire avvik under revisjonen:  

1. Manglende dokumentasjon

«BP kan ikke dokumentere at beredskapen mot akutt forurensning er basert på dekkende ytelseskrav, analyser og planverk.»

Sagt på en annen måte kunne ikke BP dokumentere hvordan deler av beredskapen er dimensjonert eller at den er tilstrekkelig.

Mer konkret påpekte Klif under dette punktet at BP blant annet ikke kan håndtere/pumpe opp olje med høy viskositet (dvs. tykk olje). BP kunne heller ikke dokumentere hvor raskt de ville kunne oppdage og kartlegge mulig forurensning. Videre kunne ikke selskapet dokumentere hva slags ytelseskrav de har stilt til egen beredskap. De kunne heller ikke dokumentere hvordan de ville kartlegge sårbare miljøressurser (for eksempel sjøfugl) i en situasjon med akutt forurensning.

Klif påpekte også at verken plattformsjef eller stedfortreder har den nødvendige kompetansen til å lede en oljevernaksjon. I tillegg mangler BP dokumentasjon på kriterier for hvor store utslipp som må til før områdefartøy varsles eller tilkalles.

2. Manglende overvåkning

«BP har ikke etablert tilstrekkelig fjernmålingssystemer som sikrer at akutt forurensning oppdages innen 3 timer.»

Da Klif gjennomførte revisjonen sin, oppdaget de at BP ikke hadde tilstrekkelige fjernmålingssystemer for rask deteksjon, men baserte seg på generell visuell observasjon. BP har siden revisjonen installert en radar på Skarv som skal oppdage oljeutslipp på sjø.

3. Ikke nok øvelser

«BP har ikke gjennom øvelser eller annen verifikasjonsaktivitet, verifisert at alle deler av beredskapen mot akutt forurensning er tilstrekkelig.»

Her påpeker Klif at BP ikke kunne, foruten 5 timers responstidskravet, dokumentere hvordan selskapet gjennom øvelser har verifisert at alle ytelseskrav er oppfylt, og at beredskapen mot akutt forurensning er tilstrekkelig. Viktige dokumenter er ikke blitt innlemmet i styringssystemet. 

4. Ikke nok oppfølging

«BPs oppfølgingsaktiviteter knyttet til beredskapen mot akutt forurensning har vært mangelfull.»

Dette er en konklusjon som Klif trekker basert på avvikene i punkt 1, 2, og 3.

Det ble også påpekt andre forhold i rapporten, som at beredskapsanalysearbeidet ikke har lagt til rette for forhåndsgodkjenning av dispergeringsmidler, og at Klifs revisjon fra 2010 på enkelte oppfølgingspunkter ikke lar seg dokumentere.

– Slendrian fra BP

– Dette er så mange og så alvorlige mangler at det må få følger for BP, deres drift og status som operatør på norsk sokkel. Det hjelper ikke med strenge krav, avansert teknologi og uttalte ambisjoner hvis det ikke settes handling bak ordene. BP viser med all tydelighet at de ikke prioriterer å sette inn ressurser for å redde miljøet, og det er slendrian, sier Bellona-lederen. Han fortsetter:

– Ingen kan glemme den katastrofale hendelsen i Mexicogolfen i fjor vår. Riggen «Deepwater Horizon» forårsaket verdens største oljesøl. 11 mennesker mistet livet, flere tusen sjøfugler døde og hele det marine økosystemet ble påvirket. Langtidseffektene av ulykken er fortsatt ikke kjent. BP var operatør på denne riggen, påpeker Hauge.

Photo: Kartillustrasjon: Olsen og Auran, 2008

Skyld- og ansvarsspørsmålet rundt «Deepwater»-saken skal avklares i amerikansk rett i februar 2012. Da må BP stille for retten, sammen med Transocean, som eide riggen, og underleverandør Halliburton. Retten skal avklare hvem som har ansvaret for at ulykken skjedde.