For det er Bellonas oppgave å helle malurt i begeret og minne om at vi har en klimakrise på gang.

Bensin på bålet

Hvis regjeringen velger å sette Havis og Skrugard i Barentshavet i produksjon og derved å tilføre kloden mer olje og gass, vil Norge med åpne øyne bokstavelig talt helle bensin på klimabålet.

– Det burde ikke være vanskelig å regulere utvinningstakten med tanke på at produktene som fremstilles,  gir enorme CO₂-utslipp i produksjon og når de brukes opp. Det burde være mulig å se forbi den voldsomme inntjeningen som kommer på kort sikt og heller bruke fornuften, sier rådgiver på marin forvaltning i Bellona, Sigurd Enge.

– Det er tragisk at den mest ekstreme oljepolitikeren vi har i Norge også er olje- og energiminister. For Ola Borten Moe kan ikke drive Norges oljepolitikk isolert i en boble. Politikken må ses i forhold til både klimamålenestortinget har satt seg og miljøhensyn som sådan, understreker Enge.

– Det er rett og slett irrasjonelt å ikke regulere oljeutvinningen. Det rasjonelle ville være å ta klimaforskernes advarsler på alvor og sette opp et tak for hvor mye olje vi skal utvinne. Det er ikke lenger tilgangen som bør bestemme hvor mye som skal produseres.

Konkurranse om ressursene

Antall geologer og fysisk materiell vil også begrense norsk olje- og gassutvinning. Derfor vil det antagelig ikke være mulig å både restutvinne olje og gass i eksisterende felter, bygge ut Aldous og Avaldsnes i Nordsjøen, og sette i gang med ny utvinning i Barentshavet, for oljebransjen har allerede støvsuget markedet for oljegeologer og teknisk utstyr.

 – Vi har det siste året gjort så mange funn på norsk sokkel at olje- og energiminiseren nå blir nødt til å prioritere. Norsk leverandørindustri har ikke kapasitet til å bygge ut alle de nye funnene parallelt. Da står valget mellom økt utvinning i eksiterende felt og utvinning av nye funn i modne områder eller å starte ny produksjon under utfordrende værforhold i sårbare områder uten eksisterne infrastruktur i arktiske farvann.

– I prioriteringen må også miljøet bli tatt hensyn til. Det er relativt sett mindre risikabelt å utvinne olje i Nordsjøen enn i Barentshavet og potensialet i Nordsjøen er mye høyere enn både Havisfeltet og Skrugard til sammen, sier Enge.

– Dessuten er det mye mer å hente. Aldous og Avaldsnes kan tilsammen gi mer enn en milliard fat, mens Havis og Skrugard er anslått til å inneholde 2-300 millioner fat hver.

– Vi vil uansett anbefale å restutvinne olje i allerede eksisterende felter, i en overgangsfase mot fornybarsamfunnet. Dette er olje som kan tas opp nå, og vil være en foruftig opprydingsjobb. Det vil antagelig være noe mer kostbart i et bedriftøkonomisk perspektiv, men så uendelig mye mer lønnsomt i et samfunnsøkonomisk og økologisk perspektiv.

Oljeutvinning vs. bilkjøring og industri på land

Det blir en enda større utfordring å oppnå målene i  klimaforliket og forpliktelsene Norge har påtatt seg internasjonalt, hvis all olje som finnes i norsk farvann skal utvinnes.

To av de viktigste punktene i klimaforliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt innen 2030, og at to tredeler av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Så hvis Havis og Skrugard bygges ut, vil reduksjonene måtte tas andre steder. Det kan fort gå utover norsk industri og alle landets bilister.

Se NRKs artikkel om dette: Bilistene og industrien må betale prisen

– Hvis olje- og energidepartementet får viljen sin når det gjelder en offensiv utbygging av nye oljefunn, så er det bilister og norsk industri som må betale prisen for klimaforliket ved å stramme inn enda mer, sier Sigurd Enge.

– Kjernen i klimameldingne er at det må settes et tak på utslippene. De siste oljefunnene viser at det er nødvendig å også sette et tak på oljeutvinningen, konkluderer Sigurd Enge.

Kontaktinformasjon for pressen:

Rådgiver marin forvaltning Sigurd Enge, sigurd@bellona.no, 970 87 553

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493