– Vi er fornøyde med at folk flest deles vårt standpunkt mot olje utenfor Lofoten og Vesterålen.

Det er Bellonas Sigurd Enges første kommentar til spørreundersøkelsen som Oljeindustriens landsforening (OLF) la frem i dag.

På spørsmålet om å åpne disse områdene er det flere som sier at de er imot enn for.

Sier nei til Svalbard-olje

Det er dessuten fremdeles et massivt flertall mot petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Svalbard, slik det har vært i OLFs undersøkelser siden de begynte i 2003.

– Vi registrerer at tallene om åpning av Lofoten og Vesterålen og Svalbard ikke blir kommentert i pressesaken på OLFs nettsider, sier Enge.

Enge er ikke overrasket over resultatet av spørreundersøkelsen, som er full av ledende spørsmål egnet for å skape uklarhet.

– Til tross for dette: Oljeindustrien sliter med å få folk over på sin side, selv om de har oljeekstremisten Ola Borten Moe med på laget.

– Det pågår et massivt påvirkningsarbeid fra oljeindustrien, som sammen med de mest oljehissige politikerne bruker all energi på å fortelle om oljeeventyret, mens klimamarerittet blir fortiet, sier Enge.

– Sier lite om støtte til oljeindustrien

Han reagerer på flere av spørsmålene i undersøkelsen, og hva OLF ser ut til å tolke svarene som.

OLF jubler blant annet over at et klart flertall mener petroleumsindustrien har gode framtidsutsikter.

– At mange nordmenn mener olje- og gassindustrien har gode framtidsutsikter er ikke så rart, med tanke på at den minst fornybar- og framtidsretta politikeren i landet er olje- og energiminister. Dette forteller bare hvilken oljepolitikk som føres i Norge, ikke hva folk synes om det. Dette forteller ingenting om støtten til petroleumsnæringen.

– Tøysete problemstilling

At mange mener olje- og gassektoren er viktig for norsk økonomi, er ikke overraskende, mener han.

– Dette spørsmålet er banalt, og folk blir bedt om å komme med en virkelighetsbeskrivelse av norsk økonomi. Det virker som om OLF forsøker å se på dette som en støtte til oljeindustrien. Det er en fullstendig urimelig tolkning.

Et flertall synes det er greit å gjennomføre en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Det er et faktum at konsekvensutredning er en del av åpningsprosessen for petroleumsaktivitet, slått fast av petroleumsloven. Men å kjenne til dette krever stor kunnskap om oljeforvaltning. For mange vil «konsekvensutredning» høres ut som en nøytral faktainnhenting. Når det gjelder Lofoten og Vesterålen, er det mest interessante i denne undersøkelsen derfor at folket sier nei til en åpning for oljeleting, sier Enge.

Svulmende kommunikasjonsavdelinger

Som en oljekritisk stemme i debatten merker Bellona hvor store ressurser bransjen setter inn på å få gjennomslag for sine egne interesser.

– For hver medarbeider i miljøbevegelsen som arbeider med petroleumsaktivitet har oljeindustrien tyve kommunikasjonsmedarbeidere. Og hver av disse tjue har tjue ganger så stort budsjett som oss i miljøbevegelsen til å bestille annonsekampanjer, utredninger, spørreundersøkelser med spekulative problemstillinger og middager for ordførere.

Enge mener resultatet av denne undersøkelsen er et resultat av oljeindustriens og olje- og energiministerens kampanjer, og ikke på fakta eller en ryddig, demokratisk debatt.

– Den viser ikke det virkelige bildet av hvordan befolkningen oppfatter oljeindustriens rolle i klimaproblemet, sier han, og viser til at spørreundersøkelser om fornybar energi gang etter gang viser at folk flest ønsker å satse sterkere på slike energikilder.

– Når Statoil tapetserer avisene med idylliske tegneserieannonser med en rik oljefremtid, hva er det de egentlig annonserer for? Statoil-stasjonene er solgt, så det er ikke bensin og diesel til forbrukeren de selger – det er tilgangen til sårbare og produktive området de kjøper.