Fredag 2. mars ble stortingsmeldingen, Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, fremlagt. Meldingen forsøker å klargjøre nettpolitikken til regjeringen. Bellona mener meldingen inneholder mange gode beskrivelser og klargjøringer på detaljnivå, men savner de lange linjene og konkrete tiltak.

– Denne stortingsmeldingen har ikke tatt innover seg det langsiktige perspektivet frem mot 2050. Med en tidshorisont på 10 til 15 år tar man ikke innover seg de store klimautfordringene vi står overfor eller langsiktigheten som trengs når vi planlegger utbyggingen av infrastruktur som skal stå i mange tiår fremover, sier klima- og energirådgiver Håvard Lundberg i Bellona.

Tom klimaretorikk

Under fremleggelsen av nettmeldingen koblet Borten Moe det å bygge ut nett med å elektrifisere sokkelen og møte fremtidens klimautfordringer. Bellona har vært forkjempere for utbygging av mer fornybar energi og nødvendig kraftoverføring, men dette sikrer ikke utslippskutt i seg selv. Det må politiske vedtak på plass som sikrer overgangen fra fossilt til fornybart.

– Bellona er positive til utbygging av mer nett, men vi må være sikre på at denne infrastrukturen faktisk reduserer klimagassutslippene. Uten konkrete tiltak og politiske vedtak ender vi opp med at nettutbygging som klimatiltak reduseres til tom retorikk, sier Lundberg.

Utbygging av nett kan legge til rette for store utslippsreduksjoner ved å konvertere fra fossilt energibruk til strøm produsert fra fornybare energikilder. Bruk av kraft fra land til eksisterende plattformer på norsk sokkel er et godt eksempel på et klimatiltak som kan redusere norske klimagassutslipp med flere millioner tonn CO₂.

– Vi har kommet med en rekke forslag for hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Ved å påby elektrifisering og innføre en energiavgift på norsk sokkel kan oljeindustrien selv finansiere disse tiltakene, og nettutbygging vil sikre utslippsreduksjoner, sier Lundberg.

Problemet i dag er at det ikke er noen som koordinerer denne elektrifiseringen fra myndighetenes side. Det er ikke utnevnt en egen systemansvarlig for kraftnettet til havs, selv om alt tyder på at Statnett burde få denne oppgaven og legge til rette for elektrifisering av norsk sokkel.

Bellona har tidligere skrevet om problematikken i artikkelen: 40 nye år med økte klimagassutslipp.

Raskere og bedre konsesjonsprosesser?

Bellona er fornøyd med at regjeringen legger om konsesjonsprosessen for store kraftledninger ved at det innføres en tidlig politisk involvering og at vedtaksmyndigheten heves til Kongen i statsråd. Dette er ment å bidra til en mer effektiv prosess og sikre mer involvering i en tidlig fase. Hvorvidt dette vil skje når OED nå involveres to ganger i prosessen, er usikkert.

Selv om prosessen skulle bli mer effektiv er det ikke sikkert den blir bedre. Bellona har gjennomgått en rekke konsesjonssaker som viser at hovedårsaken til at energiprosjekter blir klaget inn, er naturhensyn.

– Vi vet at mange saker blir klaget inn på grunn av naturhensyn. Når regjeringen nå endrer konsesjonsprosessen i håp om å gjøre den bedre er det merkelig at man ikke samtidig styrker kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold og miljøtilsynsmyndighetene. Dette vil kunne bidra til å redusere klagenivået, sier Håvard Lundberg i Bellona.

– Bellona savner også en klare politisk vekting mellom de ulike hensynene som må tas i nettutbyggingssaker. Når man argumenterer for nettutbygging fra et klimaperspektiv er det rart at andre miljøhensyn blir nedprioritert for andre hensyn som synlighet. Vi må tåle å se utbygging av mer infrastruktur og kraftproduksjon fremover, men samtidig ta vare på viktig naturverdier, sier Lundberg.

Uforpliktende om smartere nett

– Meldingen beskriver de viktigste momentene når det gjelder utviklingen av smartere nett, men kommer ikke med noen konkrete tiltak for hvordan IKT teknologi skal tas i bruk i distribusjons- og regionalnettet, avslutter Lundberg.