Større, lenger mot nord og mer sårbart

ingressimage_oljeplattform.JPG Photo: Foto: StatoilHydro

– Det dreier seg om større områder nært land enn noensinne, at områder nærmere iskanten i nord åpnes og det gis tilgang til svært sårbare områder som Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) tidligere har advart mot oljevirksomhet i.  

Store, utsatte og sårbare områder

– Det verste er at i denne konsesjonsrunden er spesielt sårbare og produktive områder lagt ut, sier oljerådgiver Ina Bjørnrå:

– OED åpner for oljeleting og produksjon i havområder kloss opptil kysten av Finnmark og lengst nord mot iskanten. De legger opp til oljeproduksjon på Egga-kanten i Norskehavet som har stor biologisk produksjon og som Klif tidligere har omtalt som «blokker som ut fra miljøhensyn ikke bør utlyses». Dessuten legger de ut områder sør for Møreblokkene som er hovedgytefelt for sild.

– Ingen områder er tydeligvis for sårbare for OED til å skånes. Snarere tvert i mot, legger hun til.

Falsk forsikring

Ola Borten Moe sier i Stavanger Aftenblad at «Beslutningene i forvaltningsplanene er lagt til grunn for årets TFO-utvidelse og dette sikrer god ivaretakelse av viktige miljø- og fiskerihensyn.»

Nevnte forvaltningsplan har blitt kritisert av både fagetatene og en samlet miljøbevegelse. I sterke ordelag har vi advart mot åpning av oljevirksomhet spesielt i sårbare områder.

– Ola Borten Moes ytring gir ingen egentlig forsikring, sier Sigurd Enge. Det er bare tomme ord.

– OED har aldri tatt hensyn til miljøorganisasjoners innspill og overkjører fagetater etter eget forgodtbefinnende, avslutter Sigurd Enge.

Når ulykken er ute

Sjansen for ulykker i de værutsatte områdene langt mot nord er like stor som på resten av norsk sokkel.

Når de inntreffer, vil det være uhyre mye vanskeligere for oljevernberedskapen å komme til på grunn av de store avstandene og ekstreme værforhold, sier fagrådgiver Ina Bjørnrå:

– Høye bølger vil gjøre at oljevernberedskapen vil fungere dårligere. Halve året vil det også være mørketid og dårlig sikt. Redningsarbeid vil møte større utfordringer og mye vanskeligere forhold.

– Is gjør alt arbeid vanskeligere. Nedising av alle installasjoner og alt utstyr vil uten tvil skape store problemer. Det finnes ingen effektiv teknologi i dag for å samle opp oljesøl fra is.

– Det er galskap å lete etter og eventuelt starte oljeutvinning i disse områdene, fortsetter Bjørnrå. Men utvinning nær land er også risikabelt:

– Problemet med oljeutvinning nær kysten er naturligvis at ved ulykker med oljesøl, vil oljen nå kysten før Borten Moe har fått på seg tøflene.

Området rundt Gjøa-feltet i Nordsjøen er nå åpnet. Gjøa ligger nært land, og test-scenarier viser at oljesøl herfra kan nå land fordi området ligger inne i kyststrømmen som går nordover langs kysten.

Demokratiske problem på rekke og rad

Tildelingen innenfor TFO-ordningen og forslagene til blokker i 22. konsesjonsrunde reiser en rekke demokratiske problem.

For det første blir dette så stort at prioriteringen av sokkelen kommer til å gå på bekostning av satsing på industri på fastlandet, sier Sigurd Enge:

– Med dagens aktivitetsnivå i Nordsjøen vil leting og utbygging i de foreslåtte områdene forsterke problemene med tilgang på arbeidskraft og utstyr.

Investeringsnivået har eksplodert på sokkelen de seneste årene. 135, 8 milliarder ble investert i 2009, og dette økte til 146, 3 milliarder i 2011. For 2012 har selskapene beregnet 186 milliarder i investeringer!

– Hvor mye blir det igjen til investeringer på fastlandet, da? spør Enge retorisk.

– Sokkelen utgjør en del av Norges økonomi, og når så store ressurser bindes til oljevirksomhet er det nødt til å gå utover investeringene på fastlandet.

– Dette skjønner alle økonomer, men det bryr tydeligvis ikke Borten Moe seg om.

Problemer for alle andre

En økning i oljeproduksjonen vil føre med seg en økning i giftig avfall fra oljeproduksjon. Kapasiteten for å ta behandle slikt avfall er sprengt for lenge siden. Se for eksempel DVS står med giftig avfall opp til halsen.

Behovet for tilsyn vil også øke. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett krevde Bellona dobling av bevilgningene til Pteroleumstilsynet (PTIL) . De har allerede for lite ressurser og dette vil sprenge alle grenser, fremholder Enge:

– OED går mot all vanlig forvaltningspraksis i disse tildelingene. Dette er cowboy-politikk fordi alle de andre behovene Norge har ikke er tatt hensyn til i det hele tatt. Virksomheten vil for eksempel støvsuge markedet for ingeniører, et marked som har store kapasitetsproblemer.

Kynisk konsept for oljeleting

Forskjellen på TFO og ordinær tildeling er ikke lett å forstå, men som Bellona har påpekt tidligere er TFO rett og slett en sniktildeling av leteområder.

Gjennom det ordinære tildelingssystemet får oljeindustrien tilgang til sårbare og værutsatt områder helt nord og øst i Barentshavet.

Gjennom sniktildelinga (TFO) får industrien tilgang til områder langs hele kysten av vest-Finnmark, og områder i Norskehavet hvor oljeutvinning er frarådet av Klif ut fra miljøhensyn.

Tildelingsmetoden er udemokratisk. Når områder først er kommet inn i TFO-ordningen, så blir de der helt til et oljeselskap søker og får tildelt letetillatelse. Ordningen kan bare utvides, ikke innskrenkes. Dette hindrer demokratisk inngripen.

– Opposisjonen fortjener også kritikk i denne saken. Opposisjonen deler den rødgrønne regjeringens offensive oljepolitikk og representerer derfor ikke noen kritisk røst som et demokrati trenger. Opposisjoenens taushet må innebære at de enig i Borten Moes disposisjoner, avslutter Sigurd Enge.

 

For mer informasjon eller kommentarer:

Fagrådgiver Sigurd Enge, sigurd@bellona.no, 970 87 533

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493

Ruth Lothe

ruth@bellona.no