Bellona har fulgt ulykken tett siden den ble kjent, og har nedsatt et eget team som følger saken:

– Dette er en gassutblåsning som er ute av kontroll og kommer til å være det i lang tid fremover, frykter leder i Bellona, Frederic Hauge.

Utover kvelden mandag ble det klart at den informasjonen som finnes gir stor grunn til uro.

– Slik vi tyder informasjonen vi har akkurat nå, ser det ut til at det vil bli svært vanskelig å stoppe utblåsningen.  Dette er en kritisk situasjon som er ute av kontroll. Til nå er tre oljeplattformer med 323 arbeidere evakuert i forbindelse med utblåsningen.

Ekstremfelter
Elgin og Franklin-reservoarene ligger 240 km øst av Aberdeen i et område med høy petroleumsaktivitet. Feltene er  knyttet sammen. Dette er ekstreme felt med brønner på opptil 6000 meter dyp under havbunnen og med ekstremt trykk og temperatur.

Under boring fra Elgin Franklin i 2003 ble det satt verdensrekord i trykk og temperatur i Franklin Vest. Under boringer i området ble det i reservoaret funnet trykk på mellom 600 og 1100 bar, og temperaturer på opptil ca 200 grader, opplyser rådgiver marin forvaltning i Bellona, Sigurd Enge. 

Bellona sitter på informasjon om at det tidligere har inntruffet hendelser med storulykke-potensiale , blant annet i 2005. Alvorlige sikkerhetsmangler er også tidligere avdekket  på dette feltet.

Brønnen har alså medført problemer for Total over lengre tid. Den var derfor besluttet nedstengt.

Mannskap evakuert
I forbindelse med stengnings-operasjonen oppsto det søndag 25. mars en lekkasje.  

Om formiddagen ombord på Elgin bolig og produksjonsplattform oppdaget arbeidere ‘blueshine’ (oljefilm) på vannet og at vannet ‘kokte’ med bobler av gass under plattformen. Gasslekkasjen var da i full gang og klokken 12.15 ble alt “ikke kritisk personell” evakuert og fløyet til Aberdeen. I alt ble 219 personer evakuert i denne operasjonen.  

19 personer ble igjen ombord for å prøve å få kontroll på lekkasjen.  I 14 timer forsøkte de å stoppe lekkasjen med å blant annet pumpe boremud ned i brønnen for å forsøke å få kontroll. Det lyktes ikke. Klokken 06.14 om mandag morgen ble plattformen evakuert også for de siste 19. Dette reduserer mulighetene for å få stoppet utblåsningen betydelig.

Utover kvelden på mandag vokste gassskyen seg så stor at arbeiderne ombord rapporterte at de kunne lukte gass på Shells plattform Shearwater 6 km borte.  Shearwater plattformen ble også evakuert for alt “ikke kritisk personell”.  I alt ble 52 av 90 arbeidere evakuert fra Shells plattform Shearwater.  38 er foreløpig igjen på Shearwater.  Shell har også valgt å evakuere ytterligere 33 personer fra den nærliggende Noble Hans Deul plattformen.  I alt er 323 arbeidere nå evakuert som følge av hendelsen.

Etter evakueringen ble det også opprettet en flyforbudssone på to nautiske mil rundt plattformen.

Petroleumsselskapet Total E&P UK (TEP UK) er operatør av plattformen og opplyser til Bellona at alle personer på plattformen fra bolig og produksjonplattformen på Egil Franklin og boreriggen Rowan Viking som lå koblet opp mot plattformen på Elgin er uskadd og mannskapet er evakuert til land.

Umulig å stoppe

Bellonas analyse er at utslippet på Elgin-feltet blir svært vanskelig å stoppe.  

– Når gassen fortsetter å strømme, ut blir det umulig å komme ombord for å gjøre noe.  Vi vet ikke i dag hvor mye gass som er igjen i denne delen av reservoaret, sier Sigurd Enge.  

– Brønnen ble ikke stengt for at feltet skulle forlates.  Vi vet fra sikre kilder at den ble stengt fordi man hadde problemer med brønnen. Den gamle brønnen kan brukes til å bore såkalte sidesteg, for igjen å eventuelt åpne produksjonen gjennom nye brønner.

– Jeg er overbevist om at denne gasslekkasjen vil øke i omfang.  Når gass og kondensat kommer opp fra så store dyp med høyt trykk vil den utvide seg kraftig på sin vei oppover.  Sand og trykk vil da grave hull i metall større eller dersom gassen beveger seg på utsiden av brønnen grave seg stadig større vei oppover, resonnerer Enge.

Avlastningsbrønn
– Nå når alt personell er evakuert er det ingen andre muligheter en å prøve å bore en avlastningsbrønn, understreker Enge. – Dette vil være svært vanskelig, om ikke umulig.  En slik brønn må bore svært dypt, avhengig av hvor dypt nede lekkasjen i brønnen har oppstått. Det må bores under lekkasjen for å få satt en ny plugg.  

– En slik boreoperasjon avhenger av svært kompliserte plattformer som det ikke er enkelt å få tak i, føyer Hauge til. – Dessuten sier de høye gass-konsentrasjonene som er i området, og det faktum at man luktet gass så langt unna som seks km på Shells Shearwater-plattform, noe om hvor stor avstand fra lekkasjen en eventuell plattform som skal bore en avlastingsbrønn må ha, for å unngå å antenne gassen.  Operasjonen kan ta måneder.

– Om det finnes plattformer , som kan bore en avlastingsbrønn så langt fra og så dypt tilgjengelig nå, er heller tvilsomt. Slike plattformer må først avslutte eksisterende oppdrag og fristilles.  Det tar tid, spesielt siden denne type boreplattformer blir benyttet til andre kompliserte dype brønner.  I tillegg kan man risikere å måtte hente riggen fra andre deler av verden og det tar tid å flytte disse store installasjonene.  Selve boringen vil kunne ta minst tre måneder, men sannsynligheten er stor for at det vil ta mye lengre tid totalt, advarer Hauge.

– Det er uansett viktig at det umiddelbart settes i gang arbeid med å fremskaffe en boreplattform som er i stand til å bore en avlastningsbrønn.  Om det finnes boreinstallasjoner som kan gjøre denne jobben, må de umiddelbart rekvireres.

– Dersom det ikke lar seg gjøre å bore en avlastingsbrønn kan det i verste fall hende at det ikke er noen annen løsning enn å la reservoaret blåse ut inntil til trykket er tatt ut av reservoaret, sier Enge.  – Hvor mye gass som er i igjen etter den produksjonen som har vært frem til nå, vet vi ikke ennå, men vi frykter at store mengder vil bli sluppet ut til vann og luft i lang tid fremover.

Konsekvenser for miljø
Miljøkonsekvensene av denne ulykken kan bli betydelige.  Store mengder hydrokarboner i vannmassene og på overflaten er ikke ønskelig, slår Hauge fast: 

– Det vil kanskje se bedre ut enn oljesøl, men effektene på det marine liv vil kunne bli dramatiske på flere måter.  Blant annet vil bakterier som spiser hydrokarbonene fra lekkasjen forbruke enorme mengder oksygen i vannet.  Overflatesøl av kondensat vil kunne ødelegge fjærdrakten på sjøfugl.

Likheter med Deepwater Horizon
Ulykken på Elgin Franklin har flere likhetstrekk med Deepwater Horison ulykken på Macondofeltet i Mexicogulfen i 2010.  Rowan Viking er en helt ny plattform fra 2010 og skal være noe av de mest avanserte og moderne i oljeindustrien, akkurat som Deepwater Horizon ble ansett for å være. Dybden på brønnene er et annet fellestrekk som bidrar til at store vanskeligheter når uhellet først er ute. Da står man uten metoder og hjelpemidler til å drepe brønnen, men må improvisere løsninger mens blow-outen pågår.

Forskjellen er at nå består utslippet av gass og kondensat, ikke olje.  I tillegg står ikke dette utslippet i brann – ennå.

– Dessuten har heldigvis ingen omkommet eller blitt skadet i Elgin Franklin blow-out’en, men vi frykter at de vil gå lang tid før utslippet er stoppet.

– Gasslekkasjen reiser en rekke spørsmål  som Total svare for, avslutter Frederic Hauge.