Bellona etablerer senter i Lofoten
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 27. mars, 2012
Skrevet av: Ruth Lothe
Nyheter
Se artikkelen Totals problembrønn er ute av kontroll.
Gass- og kondensat-utslippene fra lekkasjen på Elgin Franklin utenfor Aberdeen i Skottland, vil ikke bare kunne gjøre skade på miljøet lokalt. Dersom all gjenværende gass i reservoaret blir sluppet rett ut, vil det også utgjøre et massivt klimagassutslipp, for naturgass som ikke er forbrent har opptil 20 ganger sterkere effekt enn CO2 på klimaet.
– Vi vet ikke hvor store mengder gass som er igjen i reservoaret, om det strømmer fritt ut eller blir hindret på noen måte på vei opp. Det vi vet, sier forurensningsrådgiver Karl Kristensen, er at Elgin-brønnen er boret ekstremt dypt ned i havbunnen, og gassen står under ekstremt sterkt trykk. Det vi også vet, er at boring av en avlastingsbrønn antagelig er eneste måten å få plugget igjen den løpske brønnen.
Utslipp eller brann?
Men, de høye gass-konsentrasjonene som er i området, og det faktum at man kunne lukte gass på Shells Shearwater-plattform så langt unna som seks km, sier noe om hvor stor avstand fra lekkasjen en eventuell plattform som skal bore en avlastingsbrønn må ha, for å unngå å antenne gassen.
– I verste fall kan det hende at det ikke er noen annen løsning enn en kontrollert fyrsetting av gassutslippet, sier Frederic Hauge. Det vil gjøre det mulig å nærme seg utslippskilden med båter og en eventuell plattform for boring av avlastingsbrønn.
– Det er tvilsomt om det er mulig å komme nær nok utslippet til å bore en slik brønn, hvis ikke gassutslippet blir tent på, sier Frederic Hauge.
Stor risiko
Imidlertid er en slik fremgangsmåte også problematisk. Plattformene over lekkasjen vil brenne opp og ødelegges. Dette vil skape enorme mengder miljøskadelige røykgasser, samt føre til utslipp av kjemikalier, tungmetaller og organiske gifter til sjø. Plattformvrakene vil også bli svært vanskelig å fjerne i etterkant.
-En slik operasjon vil være svært risikabel, og kreve nitid planlegging. Likevel kan man aldri på forhånd være helt sikker på utfallet av å sette petroleumsmengder i et slikt omfang i brann, advarer Karl Kristensen.
Pest eller kolera
Skadevirkingene av utslippene fram til en avlastningsbrønn er klar, må veies opp mot skadevirkningene av å sette petroleumsutslippet i brann nå. Dette avhenger blant annet av hvor fort gassen lekker ut og dermed hvor store mengder som vil unnslippe før avlastingsbrønnen kan stå oppe.
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...