Oljeindustrien skaper farlig avfallskaos

ingressimage_karl-kristensen-web.jpg Photo: Foto: Roberto Di Trani/Bellona

Betydningen av seriøse rutiner for håndtering av farlig avfall fra oljeindustrien ble åpenbar for alle da et tankanlegg i Sløvåg i Gulen gikk i lufta sommeren 2007.

I etterkant har oljeindustrien, istedenfor å rydde opp, bidratt til at stadig flere lignende saker har fulgt i kjølvannet. I 2010 ble det avdekket avfallslekkasjer på en rekke injeksjonsbrønner på norsk sokkel, med politianmeldelser av forholdene på Statoils Veslefrikk-felt blant resultatene. I juni året etter ble det avdekket grov miljøkriminalitet på Oleon-anlegget i Sandefjord, der det ulovlig ble lagret store avfallsmengder. Så, i august, eksploderte det på nytt – denne gang i en lagringstank om bord på lasteskipet Mar Cristina. Skipet utførte da et  oppdrag for avfallsselskapet DVS-Norge, som er ansvarlig for en rekke ulovligheter og nestenulykker. Statoils ulovlige dumping av kjemikalieavfall i egen produksjonsrørledning inn til Sture-terminalen kan også nevnes.

Slik kan det ikke fortsette. Oljeindustrien leverer ikke nødvendigvis avfall som er veldig mye giftigere eller farligere enn annen industri, men fordi avfallet leveres i store mengder på kort tid, skaper det spesielt stor risiko. Frem til nå har oljeindustrien avvist kravet om et utvidet ansvar for dette farlige avfallet – til tross for press fra myndigheter og samfunnet for øvrig. Oljeindustriens landsforening (OLF) uttaler for eksempel til Teknisk Ukeblad 10. oktober 2011 at de anser et slikt krav som veldig spesielt, unaturlig, og lite gjennomførbart.

Det tok tid å bringe Klif på banen, men etter at etaten for alvor fikk øynene opp for hvilken risiko disse sakene representerer, har Klif tatt en rekke viktige grep. Bransjen har blitt fulgt tettere opp, og de verste lovbruddene har blitt politianmeldt. I tillegg har Klif bedt OLF utarbeide en rapport som blant annet presenterer en oversikt over strømmene av farlig avfall fra oljeindustrien og peker på hvordan disse best kan og bør håndteres. Rapporten ble oversendt Klif 8. juni. Den inneholder en oppsiktsvekkende mengde grove feil og mangler som forsterker Bellonas inntrykk av at oljeindustriens hovedstrategi på dette området frem til nå har vært å feie problemene under teppet. Rapporten unnlater å svare på flere av Klifs sentrale spørsmål, og estimerer fremtidige avfallsmengder og tilgjengelig behandlingskapasitet på en åpenbart misvisende måte. At OLF på grunnlag av samme rapport har uttalt at avfallskrisen nå er avblåst, forsterker inntrykket av en bransje som velger å lukke øynene for realitetene.

På denne bakgrunn har Bellona sendt et brev til Klif hvor vi anbefaler at rapporten fra OLF sendes i retur sammen med et krav om ny utredning. Også Norsk Forening for Farlig Avfall har engasjert seg i denne saken og påpeker på sine hjemmesider mange av de samme feil og mangler som Bellona har identifisert. 

Norsk oljeindustri er mer ressurssterk enn noen annen bransje. Det gir oljeindustrien en enestående mulighet til ikke bare å gå foran med et godt eksempel, men til også å være en pådriver for positiv utvikling i de verdikjedene bransjen er en del av. Systemene for kontroll med, og utskifting av, farlige kjemikalier på norsk sokkel er i dag veldig mye bedre enn for bare få år siden. Dette skyldes i stor grad oljeindustriens egen innsats, selv om både myndigheter og andre aktører også har bidratt og vært pådrivere.

Nå mener Bellona tiden er overmoden for at oljeindustrien tar tak i utfordringene i forbindelse med oljeholdig avfall på samme måte. Norsk oljeindustri har de nødvendige ressurser og rammebetingelser til å sikre at håndteringen av eget farlige avfall skjer basert på beste tilgjengelige teknologi og praksis, og behøver ikke å sette ut kontrakter basert på absolutt minstepris i et marked hvor det finnes aktører som kutter hjørner. Det ligger et ytterligere potensial i avtaler som også legger til rette for videreutvikling av disse løsningene. Dette har vi sett i den historiske utviklingen av norsk leverandørindustri.

For å finne frem til de beste løsningene behøver norsk oljeindustri en kartlegging av utfordringen som er vesentlig bedre enn det som foreligger i OLF-rapporten. Bransjen trenger også en vesentlig mer offensiv innstilling til hvordan muligheter til forbedringer kan gripes. Istedenfor å koste utfordringene under teppet, bør man fokusere på hvilke løsninger som industrien selv ser seg tjent med. Finnes det ordninger som kan bidra til ikke bare nødvendig destruksjon, men også bedre gjenvinning av ressursene i avfallet? Kan en avtale om utvidet produsentansvar for oljeholdig avfall etter samme modell som for andre bransjer være hensiktsmessig? Bør det være større krav til kildesortering og/eller annen forbehandling av avfallet før det leveres? Dette og andre relevante spørsmål bør oljeindustrien selv være med å reise, og på den måten bidra til en meningsfull debatt.

Bellona inviterer til en slik debatt på vårt ONS-seminar mandag 27. august. Hansken er kastet. Vi håper oljeindustrien vil plukke den opp.

Karl Kristensen,
fagrådgiver i Bellona

Denne kronikken står på trykk i Stavanger Aftenblad 27. august 2012.

Karl Kristensen

karl@bellona.no