Styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold, representerte europeiske miljøvernorganisasjoner under en paneldebatt organisert av CommentVisions 17.september og diskuterte lovforslaget med aktører fra hele spekteret av interessenter og beslutningstakere.  Stridens kjerne i Europaparlamentet, og under debatten 17.september, går på spørsmålet om loven skal utformes som et minimumskrav som er likt for samtlige medlemsstater.

Som følge av Deepwater Horizon-ulykken i 2010, la Kommisjonen i oktober 2011 fram et forslag til lovverk som skulle imøtese Europas behov for strengere regler i offshore-sektoren. Lovforslaget har til formål å sørge for at produksjon og søk etter olje og gass i EUs farvann holder verdens høyeste standard hva gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det er ment å dekke prosessen til all lete- og produksjonsvirksomhet fra design til den endelige fjerningen av en olje- eller gassinstallasjon.

Dette forslaget er for tiden til behandling i Europaparlamentet og Rådet, der et av de viktigste temaene som diskuteres er om lovverket skal være en forordning eller et direktiv. Bellona Europa jobber tett opp mot ulike parlamentarikere for å sikre støtte til Kommisjonens holdning om at dette bør være en forordning. Også CommentVision-debatten 17.september endte med å omhandle dette.

Jan Panek, Head of Unit oil and gas, snakket på vegne av Kommisjonen og presenterte forslaget og la fram årsaken til hvorfor Kommisjonen ønsket å gå inn for en forordning. Han sa at en forordning er det «rette instrumentet for å oppnå de mål som ble satt på begynnelsen av prosessen»; gjennom en forordning kan man enklere sørge for at alle EUs medlemsstater holder samme minimumsnivå for sikkerhet.

Photo: Foto: Jennifer Jacquemart / (c) European Voice

Europaparlamentariker Ivo Belet (EPP), som er rapportør for offshore-forslaget i Europaparlamentet og medlem av ITRE (Parlamentets komité for industri, forskning og energi), mente derimot at for fremvoksende offshore-stater er det vanskelig å etablere nye strukturer som en forordning vil kreve. Disse vil bli nødt til å benytte ressurser som vanligvis ville bli brukt til sikkerhetstiltak, i lovgivningsprosessen.   

Steve Cromar, representant fra industrien (International Oil and Gas Producers – OGP) sa seg enig med Belet og mente dessuten at industrien selv er best egnet til å forme sikkerhetsregelverk og at man for fremtiden burde bygge på «eksisterende strukturer og sedvaner i medlemsstatene og europeisk offshoreindustri».

Bellona Europas Paal Frisvold påpekte at det er en felles forståelse blant alle aktørene i offshore-industrien at det er en risiko for ulykker og at det er nødvendig å minimere denne risikoen så langt man kan, men at det i dag i Europa ikke er klart hvem som har ansvar og hva ansvaret innebærer dersom en ulykke skulle inntre. Dette på grunn av høy grad av fragmentering i det europeiske lovverket på området. Han gjorde det klart at av hensyn til helse, miljø og sikkerhet burde EUs lovgivere gå inn for å vedta en forordning. I store europeiske offshoreland, som Storbritannia og Norge, har vi i dag et regelverk som klassifiseres som i verdensklasse når det gjelder offshoresikkerhet. Dette er mye på grunn av erfaringer vi har fra ulykker som Alexander Kielland (1980) og Piper Alpha (1988). Bellona Europa mener at fremvoksende offshoreland heller kan lære av de erfaringene Norge og Storbritannia har gjort seg gjennom flere tiår med offshorevirksomhet og få minimumsstandarder for sikkerhet direkte inn i sine lovverk, gjennom en forordning. Da dette handler om minimumsstandarder er det ingen grunn til å tro at land med høyere sikkerhetsstandard vil risikere negative konsekvenser.

Frisvold argumenterte videre for at en forordning vil gjelde direkte overfor de aktørene som har størst mulighet til å redusere risiko – nemlig offshoreindustrien.

Frisvold gjorde det klart overfor MEP Belet og industriens representant at man fremdeles ikke har sett noen som helst dokumentasjon på at en forordning vil føre til at ressurser blir avledet fra viktig arbeid for offshoresikkerhet. Dette hadde verken MEP-en eller Steve Cromar noe svar på.

Utover spørsmålet om forordning versus direktiv, diskuterte paneldeltakerne også behovet for at det nye lovverket klargjør hvor ansvaret ligger dersom en ulykke er ute, og hvordan man skal sikre seg at økonomiske konsekvenser av dette ikke faller på EUs borgere. Paal Frisvold tok orde for bekymringer knyttet til at nye og mindre oljeselskaper uten finansiell stabilitet vil starte leting og produksjon i EU-land som ikke har tradisjon for offshoreaktiviteter. Bellona Europa mener at det skal kunne kreves at operatører garanterer for sin evne til å betale for konsekvensene av en eventuell ulykke før de blir tildelt lisenser.

Leting og produksjon i Nordområdene er en stor del av årsaken til at en rekke store oljeselskaper, miljøvernorganisasjoner og nasjonalstater involverer seg såpass ivrig i diskusjoner om offshoresikkerhet. Bellona gjorde det klart under debatten at det er i dag ikke mulig å rydde opp et eventuelt utslipp av olje i Nordområdene og at dette burde gjenspeiles i både nasjonal og regional lovgivning.

I Europaparlamentet er en plenumsavstemming angående offshoresikkerhetregelverket planlagt i desember. Bellona Europa kommer til å jobbe aktivt med å påvirke parlamentarikere og andre aktører slik at EU ender opp med en forordning som kommer miljøet til gode.