– 30 millioner kroner er den nest-største miljøkriminalitetsboten i Norgeshistorien etter Snorre A-ulykken, sier Bellona-leder Frederic Hauge, som anmeldte Statoil for miljøkriminalitet etter hendelsen som hadde storulykkepotensial.

– Bellona er fornøyde med påtalemyndighetens beslutning. Dommen gir imidlertid bare en foretaksstraff, og vi undrer oss over hvorvidt et personlig straffeansvar også burde vært inkludert i dommen. Folk burde vært fengslet for disse grove bruddene på regelverket, sier Hauge.

Bellona er også kritiske til at statsadvokaten opplyser at tiden som har gått siden hendelsen i 2010 har ført til at boten er lavere enn den ellers ville vært.

– Det er uholdbart at lang etterforskningstid skal komme den som begår miljøkriminalitet til gode. Påtalemyndighetene må ta innover seg det økende aktivitetsnivået på norsk sokkel, og unngå at saker som handler om miljøkriminalitet på sokkelen strekker ut i tid slik vi har sett her, sier Frederic Hauge.

– Det er imidlertid godt å se at påtalemyndighetene bøtelegger på et høyt nivå. Bellona ble forsøkt latterliggjort av oljenæringen etter våre undersøkelser i saken, og Statoils kommunikasjonsavdeling forsøkte å legge lokk på hendelsen med svært betenkelige metoder. Jeg har også selv feilaktig blitt skjelt ut av Helge Lund på Statoils hageparty i Stavanger for å overdrive denne saken, sier Bellona-lederen.

– Denne dommen er en bekreftelse på at Statoil er et selskap som ikke lærer av tidligere hendelser, sier Hauge.

19. mai 2010 går alarmen på Gullfaks C-plattformen i Nordsjøen. De har mistet kontrollen på brønnen, og gass strømmer ukontrollert inn i brønnen og opp på plattformdekket. Situasjonen forverrer seg dagen etter, og alt ikke-kritisk personell blir evakuert, i alt 89 personer.

19.november 2010 skriver Petroleumstilsynet i sin rapport etter gasslekkasjen på Gullfaks C at det bare var tilfeldig at lekkasjen ikke endte i en katastrofe.

– Denne rapporten bekreftet det som Bellona ganske alene hevdet når det skjedde, at dette var en hendelse med virkelig storulykke-potensiale både i form av utblåsning og eksplosjon. Skadeomfanget ville vært stort både for mennesker, plattformen og ikke minst miljø, sier Frederic Hauge. 

Rogaland statsadvokatembete mener i dag at Statoil brøt petroleumsloven på tre punkter:

• Det var mangler ved beslutningsgrunnlaget under planlegging og boring.
• Det var ikke brukt tilstrekkelig kompetanse under planlegging og risikoanalyser av boreoperasjonen.
• Planlegging av boringen var utilstrekkelig.

– Statoil satte sikkerhet og miljø til side over en lengre periode og ignorerte systematisk en rekke alvorlige HMS-forhold. Dette blir de straffet for i dag, sier Bellona-leder Frederic Hauge, som konkluderer med at det er viktig å straffe oljeindustrien når regelverket brytes.

Statoil hadde før evakueringen av Gullfaks C hatt en rekke problemer med trykkøkning i ringrommet utenfor brønnen, tap av boreslam og inntrengning av gass. I granskningsrapporten kom det også frem at gassnivået rett før klokken 18 den 20. mai var så høyt der boreslammet sirkuleres opp, at det var eksplosjonsfare.

Likheter med Snorre A og Deepwater Horizon

Frederic Hauge har tidligere trukket paralleller mellom Gullfaks C og både Snorre A i 2004 og Deepwater Horizon-ulykken i 2010 – og gjentar sammenligningen.

– Det er likheter her som vi ikke kan overse. Mangelfull oppfølging og forståelse av varsler er ett moment. I samtlige tilfeller ga instrumentene signaler om at noe alvorlig var underveis og i gjære, men ingen skjønte signalene eller fulgte dem opp. Et annet svært graverende poeng er det manglende samarbeidet mellom fagmiljøene ombord – dårlig kommunikasjon har ført til katastrofale beslutninger og feilvurderinger, sier Bellona-lederen.

– Det er forstemmende å se at Statoil og Helge Lund gjentar, hver gang denne type hendelser inntreffer, at nå skal de ta lærdom og trekke erfaringer for å hindre at tilsvarende skal kunne skje igjen. Men Gullfaks C er igjen et flagrant eksempel på at de ikke lærer noe – for hadde de tatt lærdommen etter Snorre A til seg, er det svært lite sannsynlig at hendelsene på Gullfaks C ville ha skjedd, sier Hauge.

Problembrønnen på Gullfaks C

19. mai 2010 går alarmen på Statoils Gullfaks C-plattform. Gass strømmer ukontrollert inn i brønnen og opp på plattformdekket. Dagen etter evakueres alt ikke-kritisk personell, i alt 89 personer.

Statoil mister store mengder boreslam i undergrunnen, og trykksituasjonen lar seg ikke kontrollere. De mister brønnkontroll, med påfølgende tap av borevæske i formasjonen. Hydrokarboner strømmer inn i brønnen, og det kommer gass opp på plattformen.

Først 14. juli 2010 gjenopptas produksjonen på plattformen, nesten to måneder etter at hendelsen inntraff.

Den lange produksjonsstansen innebærer meget store inntektstap for Statoil, siden Gullfaks C og Gullfaks A tar imot og prosesserer all olje og gass fra installasjoner i nærheten, som Gullfaks Sør, Gimle, Tordis, Vigdis og Visund. Anslagsvis et samlet produksjonstap på drøyt 1 milliard kroner, og andre økonomiske tap på 677 millioner kroner.

Brønn 34/10-C-6, har lenge vært vanskelig å håndtere for Statoil. Da trykkendringen oppsto 19. mai 2010, var det tredje kritiske hendelse på fem måneder i samme brønn.

19.november 2010: Miljøstiftelsen Bellona leverer sin politianmeldelse.

22.november 2010: Påtalemyndighetene beslutter etterforskning av Statoil.

20.mars 2013: Statsadvokaten beslutter 30 millioner kroner i foretaksstraff etter brudd på petroleumsloven.