I dag er det høyere aktivitet i oljebyråkratiet enn noen gang. Investeringer på norsk sokkel passerer nå svimlende 200 milliarder kroner pr. år. Olje- og energidepartementet (OED) er travelt opptatt med åpning av Barentshavet sørøst og Jan Mayen samt historisk rundhåndede utdelinger av leteblokker og lisenser, de fleste i Barentshavet. Lofoten er under hardt politisk press, særlig fra ledelsen i OED og Statsministerens kontor. Statoil har i tillegg store satsinger utenlands, i eksempelvis Libya, Algerie, Grønland, Angola, Canada og Aserbajdsjan.

Fått minst – gitt mest

Lofoten, Vesterålen og Senja har historisk store fiskebestander i havet, en oppdrettsnæring med eventyrlig vekst de siste 20 årene og en turistnæring i ubønnhørlig vekst. Det er få områder i Norge som gjennom historien har fått mindre og bidratt mer enn Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ingen store offentlige foretak lagt hit, det er ingen høyere utdanning i hele området. Det må til for å tiltrekke seg unge og foretaksomme innbyggere.

Olje- og energiministeren, Ola Borten Moe, sa på en oljekonferanse i fjor at han ikke så noe problem med å bore hele veien til Nordpolen. Det ser ut til at han har tenkt å bevise det før valglokalene åpner til høsten. Jan Mayen er en liten øy, et mikrokontinent på den midtatlantiske rygg mellom Island og Grønland, med litt av de samme forholdene som Nordpolen. Øya har vært norsk siden 1922 og det eksisterer en meteorologisk stasjon med en håndfull ansatte stasjonert. Øya ligger på samme breddegrad som Finnmarkskysten, men har et mer arktisk klima med is om vinteren og tåke om sommeren. Øyas fjell, Beerenberg, er over 2000 meter høyt og er Norges eneste og verdens nordligste aktive vulkan, som hadde utbrudd sist i 1984. Det er også et aktivt område for jordskjelv, siste i august i fjor.

Om våren samles hundretusener av sel for å føde unger på isen i området. Tallrike kolonier med polfarersjøfugl har også en hektisk sommer for å føre slekta videre. Storhval som blåhval og knølhval bruker området som sommerbeite på grunn av de store fiskebestandene. Lodde, sild, kolmule og reker lever og beiter i område og gjør det til et stort, men sårbart, økosystem.

Dette området vil regjeringen åpne for petroleumsvirksomhet. Ola Borten Moe har sagt at det må dukke opp noe helt nytt og dramatisk for å stoppe åpningen av dette havområdet. Det er ikke nok at fagetatene påpeker manglende mulighet for beredskap og oljeoppsamling. Det er ikke nok at et oljesøl med skremmende stor sannsynlighet vil treffe iskanten eller kystlinjen på Jan Mayen. Petroleumstilsynet påpekte at utredningene manglet analyse av storulykkescenarier. Så for dette sårbare området skal en beslutning tas uten at man kan vurdere den ytterste konsekvens av beslutningen. Dette er ikke norsk forvaltning verdig, hverken natur, fiskeri eller petroleumsforvaltning.

Så kjære landsmøte, kjære partileder Lysbakken, kjære miljøvernminister Solhjell, hjelp denne regjeringen til å ta en riktig beslutning. Vi har bare ett Arktis. Ikke forhandle bort Jan Mayen. Hvis Lofoten er for verdifull for oljevirksomhet, er Jan Mayen like sårbar og like umistelig.

SVs fremtid ligger i et Jan Mayen uten oljeboring!