Nyheter

Hva må til for å snu i tide?

Foto: Roberto Di Trani/Bellona

Publiseringsdato: 22. april, 2013

Skrevet av: Karl Kristensen

Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å skape massive problemer for oss. Det er et vitenskapelig faktum. Det finnes mennesker som mener at evolusjonsteorien er feil, at røyking ikke fører til kreft og at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Felles for disse oppfatningene er at de ikke forholder seg til moderne vitenskap, og at de er på kollisjonskurs med virkeligheten.

Men enten vi lever i en drømmeverden hvor klimaendringer ikke finnes, eller tar moderne vitenskap på alvor, så er vi alle i ferd med å våkne opp til en ny virkelighet – eller «a time of consequences», som Churchill en gang formulerte det.

Mer nedbør og ekstremvær noen steder, økt tørke og ørkenspredning andre steder, stadig surere hav som stiger stadig høyere; dette vil endre livene våre i årene som kommer, enten vi i øyeblikket velger å erkjenne eller fornekte det.

Men vi har mulighet til å begrense disse skadevirkningene dersom vi velger å handle i tide. Vi har de teknologiske løsningene, og vi har de politiske styringsmekanismene vi trenger. Det eneste vi ennå mangler er viljen til å ta dem i bruk.

Nøkkelen til å eliminere menneskeskapte klimaendringer ligger i å slutte å bruke kull, olje og gass. Ja det er andre ting som også spiller inn, men klarer vi å fase ut fossile brensler har vi løst mye av problemet.  Selv Verdensbanken, Pengefondet og det Internasjonale Energibyrået konkluderer nå med at en rask utfasing av subsidier til produksjon og forbruk av fossil energi er et av de mest effektive klimatiltakene som finnes. I dag er det faktisk en negativ pris på utslipp av karbon! 

Nå finnes det dessverre ikke én enkelt alternativ energikilde som kan erstatte kull, olje og gass over natten. Men heldigvis har vi et helt arsenal av dem, som også egner seg til bruk i Norge.

Ja vi har allerede mye vannkraft i Norge, men vi kan og må bygge ut enda mer, selv om dette medfører naturinngrep vi gjerne skulle vært foruten. Sol- og vindkraft blir stadig vanligere, og det må vi akseptere, selv om det forstyrrer utsikten fra hytteterrassen vår.  Hvorfor? Fordi alternativet er mye verre!

Ved hjelp av trevirke og annen biomasse kan vi produsere både drivstoff og kjemikalier som oljeindustrien i dag forsyner oss med, uten å påvirke klimaet. Men det blir litt dyrere. For dyrt, mener noen. De som mener dette ser ikke det store bildet. For selv om Norge skulle forbli en uberørt øy med tanke på kommende klimaendringer; er det virkelig noen som tror at vi også vil forbli uberørt av en internasjonal matvarekrise, av krig og folkevandringer og av en kollaps i verdensøkonomien som vi vet at klimaendringene fort vil føre til?

Fremtidens hus produserer sin egen strøm, og låner ekstra energi fra elbilen i garasjen når det behøves. Fremtidens biler som ikke går på strøm slipper ut vann istedenfor eksos. Fremtidens plast er laget av grønne planter eller alger. Fremtidens busser og lastebiler går på energi fra husdyrgjødsel og planterester. Dette er ikke science fiction. Dette skjer allerede, men ennå i så altfor liten skala. Og det er opp til deg og meg om det skal skje i tide.

Det ligger en fremtid og venter på oss som er klimanøytral og giftfri, men den kommer ikke av seg selv. Vi må aktivt velge den. 

Hva ville skjedd hvis vi alle brukte forbrukermakten vår til å etterspørre energi- og miljøeffektive produkter?

Hva ville skjedd hvis vi alle som arbeidstaker eller studenter krevde en arbeidsplass hvor vi løpende arbeider med å redusere egen klima- og miljøpåvirkning.

Og kanskje viktigst av alt: Hva ville skjedd dersom vi alle brukte stemmen og stemmeretten vår til å kreve en klimapolitikk som gir resultater.

Be the change you want to see in the world, and change will follow!

 

Dette innlegget ble presentert av Karl Kristensen under åpningen av Oljemuseets nye klima- og energiutstilling i Stavanger torsdag 18. april. Utstillingen tar utgangspunkt i vanskelige valg som oppstår når klimatiltak potensielt kan komme i konflikt med verdens energibehov, opprettholdelse av dagens velferdsordninger og hensynet til uberørt natur. Bellona har deltatt i ressursgruppen som har stått for utformingen av utstillingen sammen med Olje- og energidepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Norsk olje og gass, Universitetet i Stavanger, Statoil, IRIS og St. Olav videregående skole.