Ptil, politi og straff

ingressimage_fattignorge_istock_000007731457large_2.jpg Photo: @Aftenposten/ Istockphoto.com

-Bellona erkjenner at Ptil er underdimensjonert i forhold til oppgavene tilsynet er pålagt. Økningen i bevilgningene de senere årene har ikke holdt tritt med økningen i arbeidsoppgaver. Av denne grunn har Bellona bedt om en dobling av Ptils budsjettmidler. Men en slik forsterkning hjelper lite hvis Ptil mangler vilje til å bruke sitt mandat. Ptils manglende vilje til å bruke sine strengeste virkemidler er, så langt Bellona kan se, enestående i norsk forvaltningspraksis, og vitner om en overdrevent sterk og naiv tro på dialog som eneste vesentlige virkemiddel.

Bellona ønsker et Ptil som følger opp egne krav på en mye tydeligere og mer konsekvent måte enn i dag. Vårt krav om bruk av politianmeldelser hvor dette er berettiget er i så måte bare en enkelt side av en slik kursendring. I tillegg ønsker vi at offshore-operasjoner som opplever alvorlige uønskede hendelser i større utstrekning stoppes mens årsakene til hendelsene klarlegges. Når granskning i tillegg avdekker grove regelverksbrudd må i tillegg dette få konsekvenser for ansvarlige selskaper både økonomisk og med tanke på videre driftstillatelser. At Scarabeo 8 i fjor høst fikk fortsette sin boreoperasjon etter grove regelverksbrudd i tillegg til alvorlige tekniske feil og mangler viser at Ptil har en dispensasjonskultur som ikke er akseptabel.

Det er et faktum at ikke bare tilsynsorganene selv, men også representanter fra landbasert industri og påtalemyndigheten har etterlyst strengere kontroll og mer systematisk bruk av straffereaksjoner. Da Bellona samlet involverte parter til diskusjon i april i år, oppfordret Økokrim selv til å fortsette å anmelde tilfeller av miljøkriminalitet.

– Det er meningsløst å hevde at petroleumsindustrien er så ulik øvrig industri at sammenligning ikke er mulig, sier Kristensen. – Det finnes mange norske landbaserte industrianlegg med tilsvarende kompleksitet og risikoprofil som for en offshoreinnretning. Det er heller ikke så stor avstand mellom regelverket som regulerer sikkerhetsarbeidet offshore og på land, fortsetter han.

Selv om egne forskrifter regulerer sikkerhetsarbeidet for offshorevirksomheten er disse hjemlet i den samme lovgivningen som regulerer tilsvarende innsats på land. Begge regelverkene springer ut fra identiske prinsipper og tenkemåte, med blant annet krav til internkontroll og kontinuerlig forbedring som viktige bærebjelker.  

Funksjonsbaserte myndighetskrav gjør det krevende å identifisere straffbare brudd på regelverket. Bøtene som blant annet Snorre A, Statfjord A og senest Gullfaks C er ilagt de senere årene viser imidlertid at dette er langt fra umulig. Bellona mener heller ikke at dette er et argument for ikke å følge opp regelverket strafferettslig, slik Ptils opptreden i praksis bidrar til.

På dette grunnlaget mener Bellona det er et stort paradoks at Ptil på den ene siden beskriver seg selv som verdensledende på HMS-området, samtidig som tilsynets opptreden speiler Klif for tjue år siden. Klif av i dag viser tvert i mot at det er fullt mulig å kombinere dialogbasert tilsyn med vilje til strafferettslig sanksjonering av grove regelverksbrudd når dette er påkrevd.

– Tiden hvor Klif opererte som en dumsnill og ettergivende onkel overfor industrien den var satt til å føre kontroll med er over. Det må den snart også være for Ptils sin del, avslutter Karl Kristensen.

Maya Boutroue Vedeld

maya@bellona.no