Olje- og energiminister Ola Borten Moe har beskyldt Bellona for å ville redusere sikkerheten på norsk sokkel. Dette er naturligvis fullstendig feil. Andre aktører begynner nå å få øynene opp for at EUs sikkerhetsdirektiv for offshorevirksomhet på sokkelen er et minimumsregelverk og vil ikke svekke sikkerheten på norsk sokkel. Norge står fritt til å ha et strengere regelverk. Derimot vil et harmonisert minimumskrav i EU kunne gi norsk industri og ingeniørtjenester større etterspørsel og markedsmuligheter.

Bellona mener at direktivet vil virke skjerpende og bidra til å oppdatere det norske regelverket på flere vesentlige punkter. Her følger fire eksempler:

i) Selskapene må bevise at de kan dekke utgifter for å takle ulykker og betale for skader ulykkene forårsaker. Norsk HMS-regelverk har ikke i tilstrekkelig grad blitt oppdatert med tanke på det økende antall småselskaper som i dag opererer på norsk sokkel. En tydeligere praktisering av prinsippet «forurenser betaler» er etter Bellonas oppfatning nødvendig. En forutsetning for dette er verifisering av faktisk betalingsevne hos småselskapene, noe dagens norske regelverk ikke har tydelig nok krav om.

ii) Skjerpende krav til myndighetenes habilitet og uavhengighet. Bellona har lenge pekt på problemet ved at den norske stat på samme tid både er økonomisk eier og tilsynsmyndighet for HMS på norsk sokkel. Dette forklarer antagelig mye av frykten norske myndigheter viser i denne prosessen overfor EU med tanke på å bli sett i kortene. Med stadig flere eksempler på rolleblanding hvor for eksempel Olje- og energidepartementet blander seg inn i oppgavene til Arbeidsdepartementet er det nødvendig å stille strengere krav til habilitet og uavhengighet enn hva det norske regelverket i dag i praksis krever. For en nasjon hvor statens forretningsinteresser systematisk overkjører statens forvaltningsansvar vil det være en fordel at et overnasjonalt organ etterser at kravene til habilitet følges.

iii) Spesifikk henvisning til at havområdene i Arktis har særstilt betydning for å hindre klimaendringer og at det derfor må stilles spesielle sikkerhetskrav til petroleumsaktiviteter i regionen. Norske myndigheter har gjentatte ganger satt miljøfaglige råd til side når forvaltning av petroleumsressurser i nordområdene diskuteres. Både Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktorat for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet overkjøres i sak etter sak, hvor fagetatene peker på uakseptabel miljørisiko som et hinder for åpning av nye områder. De samme myndighetene viser også stadig mindre interesse for særkrav til teknologi og operasjonspraksis for petroleumsvirksomhet som opererer i særskilt sårbare områder. Dette tolker Bellona som nok et uttrykk for at statens forretningsinteresser overkjører forvaltningsansvaret, og viser behovet for at et overnasjonalt organ griper inn på vegne av naturverdier som går langt utover de nasjonale naturressursene Norge besitter suverenitet over.

iv) Operatører må innhente verifisering av brønndesign av en uavhengig tredjepart – et helt nytt krav vi ikke har i Norge. Granskningen av flere ulykker og nestenulykker har avdekket feil og mangler ved design av brønner som ofte medvirkende årsak. På en aldrende norsk sokkel med et stigende kostnadsnivå vet vi at presset på kostnadseffektivitet utfordrer sikkerheten. Snarveier ved design av nye brønner kan derfor bli svært fristende. Bellona mener dermed det er fornuftig å kreve at planene som legges for hvordan en brønn utformes kvalitetssikres av en kompetent tredjepart uten økonomiske interesser i prosjektet.

Photo: Foto: Roberto Di Trani/Bellona