Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 29. august, 2013
Skrevet av: Janne Stene
Nyheter
I Aftenposten 23. august er olje- og energiminister Ola Borten Moe bekymret for bagatellisering av Norges klimainnsats. Paradoksalt nok er kronikken hans en eneste stor bekreftelse på det regjeringen kritiseres for: Innsatsen er ikke i nærheten av det som trengs for å takle klimakrisa, og ofte bidrar Norge direkte negativt. I kronikken trekker Borten Moe fram ordtaket «Som man roper i skogen får man svar». Om vi skulle finne et passende ordtak for Borte Moes innlegg, ville vi heller gått for dette: «Alle monner drar, sa musa og pissa i havet».
FNs Klimapanels femte rapport kommer først i september, men ifølge lekkasjene vil den slå enda klarere fast det vi allerede vet: Klimaendringene er i stor grad menneskeskapte og de kan true vår sivilisasjon slik vi kjenner den.
Eller, for å si det kort: Det haster. Veldig. Og vi kan ikke vente på en internasjonal pris på CO2, som Ola Borten Moe har så sterk tro på, før vi gjør flere tiltak her hjemme.
Så, på den bakgrunn, hvordan står Borten Moes kronikk seg?
Joda – vi vet alle at gass har lavere CO2-utslipp enn kull. Men Borten Moe ser bort fra EUs mål om å redusere utslippene sine med mellom 80 og 95 prosent innen 2050. Da er det ikke nok å erstatte kullproduksjon med gass. Det blir dyrt å skulle erstatte kull med gass for deretter og erstatte gass med fornybar energi. Det er bedre å ta skiftet direkte.
Joda – Norge skal ha skryt for å ha vært et av de første landene til å innføre en CO2-avgift. I dag er denne imidlertid så lav at den på sokkelen kun gir staten inntekter, ikke klimaomstilling: Den gir ikke et sterkt nok insentiv til å utløse utslippskutt.
Joda – Norge har hatt en viss satsing på fornybar energiproduksjon: Vi er glade for støtteordningen grønne sertifikater, selv om det tok ti år fra Bellona tok initiativ før den ble en realitet. Men neste steg er jo å få satt denne kraften i fornuftig bruk. Dessverre gjør regjeringen lite eller ingenting for å vri energiforsyningen på oljeplattformene fra ineffektive og forurensende gassturbiner til ren kraft fra land.
Joda – vi overoppfyller Kyoto-forpliktelsen vår. Problemet er at det i liten grad skyldes målrettet politikk for utslippskutt. Det blir ikke bedre av at det blant annet skjer ved til dels tvilsomme kvoteprosjekter i fattige land.
Joda – vi har en målsetting for energieffektivisering. Dessverre er den ikke tallfestet, og inneholder bare ulne og uforpliktende formuleringer. Likevel, rett skal være rett: Det skjer mye bra når det gjelder regelverk for nybygg. Men over halvparten av alle husholdninger står faktisk uten mulighet til støtte til energieffektiviseringstiltak.
Joda – det gjøres noe for klima i Norge. Men står det i forhold til problemet? Nei. Og hvis ikke verdens rikeste land tar seg råd til en klimapolitikk som står i stil med utfordringa, hvem skal gjøre det da?
Janne Stene,
Leder for Bellonas klima- og energiarbeid
Guro Nereng,
Seniorrådgiver energieffektivisering
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...