Guri Bang, forskningsleder ved Cicero, har i DN 22. april et lengre innlegg om norsk gass’ muligheter som et kortsiktig klimapolitisk virkemiddel. Bellona forundres over den lettvinte tilnærmingen og fremstillingen av saksforholdene.

Det starter med en påstand om at under de rette betingelsene, vil norsk gass oppfylle kriteriene som er viktig for å oppfylle Europas behov for forsyningssikkerhet og en akseptabel pris på energi. Det vises blant annet til at konkurransedyktig pris favoriserer norsk gass. Dette er en underlig påstand når vi vet at europeisk gassindustri i dag sliter nettopp fordi energiprisen i dagens marked er for lav. Stor utbygging av fornybar energi sammen med lave kullpriser har gjort at gass ikke er konkurransedyktig på pris.

Bang skriver at norsk gass kan bli konkurransedyktig på pris sammenliknet med amerikansk skifergass, siden denne eventuelt må transporteres til det europeiske kraftmarkedet. Men det er ikke amerikansk skifergasspriser på det europeiske markedet som er av interesse, det er prisen på andre energikilder som kull og fornybar energi.

Vi stusser også over påstanden om at Tyskland i økende grad bruker kull i elektrisitetsproduksjonen fordi lav pris og forsyningssikkerhet prioriteres foran utslippskutt. Det faktum at Tyskland har økt sin fornybare produksjonskapasitet fra 3 prosent av sitt elektrisitetskonsum i 1990 til 22,9 prosent i 2012, forbigås i stillhet. En slik økning kan vanskelig påstås ikke å være gjennomført med et langsiktig ønske om utslippskutt. Tyskland har satt seg klare mål om fornybarandel og utslippskutt i 2050. Vi deler bekymringen over lave kullpriser, men Tysklands fornybarløft er unikt og har bidratt voldsomt til utvikling av dagens fornybarproduksjon og -industri.

Som Guri Bang innleder med, er høyeffektive gasskraftverk på kort sikt en del av klimaløsningen. Men det er på veldig kort sikt. I det karbonnegative samfunnet er ikke norsk gass uten Stoltenbergs månelanding en del av løsningen. Da er det biomasse – skog, avlinger, tang og tare – med karbonfangst og -lagring (CCS) som er løsningen, som IPCC påpeker i sin siste rapport. Forbrenning av biomasse er i utgangspunktet karbonnøytralt, men når utslippene i stedet fanges og lagres, fjerner man CO2 fra atmosfæren.

Det er for øvrig ikke tre fjerdedeler av verdens kull- og oljereserve som må bli liggende skal vi nå målet om ikke å overstige 2 graders temperaturstigning, slik Bang hevder. Det er tre fjerdedeler av de kjente fossile reservene som må bli liggende. Det inkluderer også fossil gass.

At vi har mange talerør for norsk gass i det norske samfunnet, er ikke overraskende – men at vi finner en Cicero-forsker blant dem som fremmer gassnæringen, er uventet. Hva med i stedet å bruke Ciceros forskningskapasitet til å se på hvordan norsk vannkraft kan bidra som stabil energikilde til det europeiske kraftmarkedet?

Janne Stene,
Leder for Bellonas klima- og energiarbeid

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 24. april 2014.