10. juli meldte Miljødirektoratet at relative utslipp av giftstoffer fra norsk oljeindustri øker. Med relative utslipp menes utslippene per produsert enhet olje og gass. Selv om norsk oljeproduksjon stuper, ligger utslippene av forurensning på omtrent samme nivå som da Norge produserte som mest.

Dette er en varslet og valgt utvikling. Verken selskapene eller norske tilsynsmyndigheter har gjort det de kunne og burde for å begrense utslippene fra norsk oljeindustri. Det finnes teknologi tilgjengelig som gjør det mulig å rense utslippene fra norsk sokkel for langt større andel giftstoffer enn hva som skjer i dag. Men oljeindustrien har så langt ikke villet betale for den, og norske myndigheter har foreløpig ikke tvunget dem til det.

Kreftframkallende

Opp fra norsk sokkel strømmer det ikke bare olje og gass, men også store mengder vann som må skilles ut før petroleumsproduktene kan sendes videre. Dette produserte vannet er forurenset med olje og kjemikalier, og inneholder giftstoffer som blant annet er kreftfremkallende og skadelig for reproduksjonsevnen og hormonbalansen til dyr og mennesker. Fordi vannmengdene som produseres sammen med olje og gass er enorme og øker med feltenes levetid, må sluttbehandling av vannet skje offshore.

Det finnes to tilgjengelige, teknologiske metoder som er aktuelle: Den første metoden er å injisere det produserte vannet tilbake i formasjonen. Dette er en god metode, gitt at injeksjonen skjer på en måte som ikke fører til lekkasjer. Den andre metoden er behandling av vannet i et renseanlegg før det slippes ut i sjøen. Dette er også en akseptabel metode, dersom rensemetoden er tilstrekkelig effektiv.

Dessverre er det store forskjeller i hvor grundig produsert vann renses på ulike felt i Nordsjøen. Bellona har arbeidet for en skjerping av kravene som norske tilsynsmyndigheter stiller til rensning av produsert vann, og for tettere kontroll og oppfølging.

Lite skjer

I juni 2013 sendte Bellona sammen med Naturvernforbundet et brev til Miljødirektoratet hvor vi krevde lavere grenseverdi for hvor mye oljeforurensning som tillates sluppet ut sammen med det produserte vannet. I tillegg krevde vi ekstra strenge utslippskrav for nye innretninger og for produksjon som finner sted i spesielt sårbare områder.

I sitt svar erkjente Miljødirektoratet at det finnes betydelige forbedringspotensialer, og at myndighetene arbeider med industrien for å få på plass bedre løsninger. I etterkant ser Bellona at lite har skjedd. I juli i år varslet Miljødirektoratet en skjerping av kravene når det gjelder produsert vann på noen områder, men dessverre dreier det seg foreløpig kun om beskjedne og helt opplagte krav som burde vært stilt for lenge siden, og det gjøres lite eller ingenting for å snu den negative utviklingen vi nå er inne i.

Mangler insentiver

Når oljeselskapene investerer i klimatiltak vil de normalt ha økonomiske insentiver i form av redusert CO-avgift og lavere drivstoffkostnader. Tilsvarende innsats for å redusere forurensning fra produsert vann finnes det i praksis mye færre økonomiske insentiver for. Derfor er et press fra myndighetene tilsvarende viktig for å sikre nødvendig fremdrift på dette området.

Denne kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 22.juli 2014.