Etter eksplosjonen på BPs oljeplattform Deepwater Horizon fosset oljen ut i Mexicogulfen 87 dager i strekk.

Bellona besøkte de rammede områdene i ukene etter ulykken, og har fulgt oppryddingsarbeidet og rettssakene i årene etterpå. Og selv om årene går, er én ting klart: Katastrofen pågår fortsatt.

Olje og tjæreballer vaskes opp på strendene. Rekene og østersen er borte. Mennesker og dyr blir syke. Fiskeindustrien og turismen dør ut. Dette er viktig lærdom for en oljeproduserende nasjon som Norge, og tvinger oss til å tenke gjennom hvordan vi skal unngå liknende ulykker.

Dommen: BP var skjødesløse

Så hva skjedde egentlig 20.april 2010? Hvordan kunne en moderne, høyteknologisk oljeplattform ta fyr og synke til havets bunn?

I dag vet vi at eksplosjonen ble utløst av en stor trykkboble av metan, et såkalt brønnspark. Halliburton hadde gjort en mislykket sementjobb og installasjonen som skulle hindre eksplosjon hadde alvorlige feil. Til slutt sprakk metanboblen på boredekket og utløste en brann som var langt større enn brannslukningssystemene kunne håndtere. Dermed ble hele plattformen innhyllet i et flammehav.

Granskningene har vist at personalet faktisk hadde tilgang på informasjon om at brønnen var ustabil, men at de ikke greide å handle ut i fra dette. BP fulgte heller ikke myndighetenes retningslinjer i tiden før ulykken. I september 2014 ble BP funnet skyldig i grov uaktsomhet og forsettlig mislighold. Dommeren beskrev BPs handlinger som «skjødesløse».

Død delfin etter oljeutslipp i Mexicogolfen fra BP-ulykken. Credit: Jonathan Henderson/Gulf Restoration Network

Orkaner virvler opp olje på ny

BP-ulykken førte til historiens største oljeutslipp. USAs myndigheter anslår at så mye som 780 000 kubikkmeter olje rant ut i sjøen. Det overskygger alle andre kjente utblåsninger. Exxon Valdez-utslippet i 1989 var til sammenligning «bare» 42.000 m^3. Norges største oljeutblåsning (Ekofisk i 1977) var på 20.000 m^3.

Satellittbildene viste et havområde tilsvarende halve Norge dekket av olje. Kysten i Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida ble griset til.

I 2010 rapporterte enkelte forskere om undersjøiske «skyer» av olje fra ulykken. Store mengder olje hadde også sunket til havbunnen og blandet seg med bunnsedimentene, noe som vil skade økosystemene og fiskerinæringen i lang tid. Under orkanen Isaac i 2012 ble denne oljen virvlet opp og på ny skylt opp på stendene.

«BP-syndromet»

BP-ulykken utløste tidenes største oppryddingsoperasjon. 47 000 mennesker deltok. Likevel ble kun en brøkdel av oljeutslippet fjernet.

I tillegg de vanlige metodene med oljelenser og brenning av overflateolje, ble det brukt enorme mengder av det kjemiske stoffet Corexit. Dette løsemiddelet bryter ned oljen i små dråper som blander seg med vannet. Dette reduserer sjansene for at oljen når land, men øker giftmengden i havet og på havbunnen.

En måned etter ulykken ble det kjent at Corexit inneholder det kreftfremkallende stoff et 2-butoxy-ethanol. To år etter skrev forskningstidsskriftet Environmental Pollution at blandingen av råolje og Corexit er 52 ganger mer giftig enn stoffene er hver for seg.

Bellona har snakket med hjelpemannskaper og beboere som ble utsatt for Corexit, enten gjennom oppryddingsarbeidet eller gjennom sprøyting fra fly. De opplever symptomer som pustevansker, hukommelsestap, nevrologiske problemer, smertefulle utslett og hudsykdommer. Enkelte leger omtaler det bare som «BP-syndromet».

Økologisk skade

Økosystemer og arter som kom i kontakt med oljeutslippet ble selvsagt påvirket. Delfiner, havskilpadder, skalldyr og sjøfugl som pelikaner og måker var blant artene som ble rapportert å være særdeles hardt rammet. Det gjenstår å se om økosystemene i Mexicogolfen vil komme seg på beina igjen. Det rapporteres stadig om uvanlig store mengder døde delfiner og havskilpadder som skylles opp på land. Reke- og østersfisket ligger fortsatt med brukket rygg i rammede områder. Krabber, koraller og en rekke fiskearter har fortsatt svingninger i populasjonen.

BP selv hevder at derimot økosystemene ikke er påført noen utpregede langtidsvirkninger, og at all skade er rettet opp raskere enn forutsett.

Oljeindustriens Tsjernobyl

For Bellona er den viktigste lærdommen åpenbar: Det er umulig for oljeindustrien å helgardere seg mot storulykker som BP-eksplosjonen. Og det er like umulig å beskytte menneskers helse, økosystemer og kommersiell virksomhet mot langtidseffekter dersom en ulykke skulle inntreffe.

Etterforskning har vist at selv om BP-ulykken kunne vært unngått, manglet BP både evnen, og ikke minst viljen, til å gjøre det som var nødvendig for å unngå den, noe som har undergravd folks tillit til petroleumsindustrien. Derfor er strengere retningslinjer og kontroll fra myndighetenes side helt kritisk, også i Norge. Behovet for beskyttelse av utsatte og truede økosystemer er større enn noensinne.

Denne artikkelen ble også publisert på NRK Ytring 20.04.2015.