I dag er det fem år siden BP-ulykken i Mexicogolfen. Elleve menneskeliv gikk tapt og oljen fra oljeriggen Deepwater Horizon fosset ut i havet i 87 døgn i strekk – den største oljeulykken i historien.

Bellona-leder Frederic Hauge beskriver den som «oljekatastrofen som ikke tar slutt». I dag gir Bellona ut en fersk artikkelsamling om ettervirkningene av ulykken basert på miljøstiftelsens tilstedeværelse i de berørte delstatene den siste fem års perioden.

Frederic Hauge har følgende beskjed til norske politikere og norsk oljeindustri:

–Mexicogolfen er en drøm sammenlignet med Barentshavet!

– Skadevirkningene i Mexicogolfen er en små sammenlignet med hva som kunne blitt resultatet av en tilsvarende ulykke i Barentshavet, sier Hauge.

Han peker på at katastrofen i gulfen skjedde tross alt i forholdsvis vindstille hav, utenfor et tett befolket område hvor man kunne mobilisere raskt. Det var nok dagslys og god infrastruktur i nærområdene.

– I Barentshavet mangler man alt dette. I tillegg har man kulde, is, vind, og enorme avstander, sier Bellona-lederen.

Han minner om at norske myndigheter selv har erkjent at en tilsvarende utblåsning som i Mexicogolfen kan finne sted på norsk sokkel.

– Dersom en slik ulykken skulle skje i Barentshavet snakker vi om katastrofal forurensning i en høyproduktiv sone som er mer sårbar for denne forurensningen. I Barentshavet vil også naturen bruke lengre tid på bryte ned oljen, fordi det kalde rene havet mangler bakteriene som gjør dette, sier Hauge.

Lang responstid langt til havs, og mangel på oljevernressurser vil også gjøre en opprydding svært vanskelig.

– Totalt sett snakker vi om skadevirkninger for berørte økosystemer og næringsliv i området som vil pågå i generasjoner.

Selv om 47.000 mennesker deltok i opprydningsarbeidet, anslår enkelte forskere at en tredjedel av oljen fortsatt er ute i havet og på strendene.

Bilder fra Mexicogolfen, etter ulykken i 2010 og fram til i dag:

Pågående katastrofe: -Bellona regner med store skader de neste 20 årene

Bellona har nylig besøkt de rammede områdene i Louisiana, Mississippi og Florida og intervjuet forskere, varslere og ofre for forurensningen. Hauge er sjokkert over rapportene fra USA.

– Fortsatt vaskes olje og tjæreballer opp på strendene langs gulfen. Rekene og østersen er borte eller skadet i store områder. Fiskeindustrien og turismen lider. Mennesker og dyr har blitt syke. Vi forventer dessverre store skader på miljø i minst 20 år fremover, sier Hauge.

Han var til stede i Mexicogolfen i ukene etter ulykken. Det siste året har Bellonas reporter Charles Digges fra sin base i New Orleans, dokumentert hvordan BP-ulykken fortsatt påvirker livet i USAs sørstater.

– Helseskadene forårsaket av opprydningsarbeidet er langt større enn hva som så langt har kommet frem. University of Wyoming anslår at flere hundre tusen mennesker er berørt helsemessig eller økonomisk, forteller Hauge.

Han mener BP-ulykken viser at det er umulig for oljeindustrien å garantere at en storulykke ikke vil skje.

– Petroleumstilsynet har selv sagt at dette kan skje i Norge. Og dersom noe slikt skjer i Barentshavet, blir Mexicogolfen en drøm i forhold. Mens det var varmt, lyst og vindstille i golfen, er Barentshavet mørkt, kaldt og langt fra land. Store deler av året er det mye vind, høye bølger og lite dagslys, minner Hauge om.

Hvem tar milliardregningen?

Bellona-lederen frykter også at det er fellesskapet som må ta regningen dersom en ulykke skulle skje.

– Mange oljeselskaper vil ikke ha evne til å bære kostnadene ved storulykker.  Det kryr av oljemygger på norsk sokkel som vil gå konkurs dersom de må ut med milliardbeløp i erstatning. Da vil utgiftene måtte tas av det offentlige, sier Hauge.

BP opplyser selv at de har brukt mer en 29 milliarder dollar på å rydde opp, betale erstatninger og bøter med mer. I tillegg har det det norske oljefondet sammen med mange andre aksjonærer saksøkt BP. 66 000 mennesker venter fortsatt på avklaring rundt økonomisk kompensasjon fra BP.

Noen fakta Mexicogolfen:

• 3 millioner fisketurister oppsøkte Mexicogolfen i 2009. Nå er dette redusert med mer enn 50 prosent.
• Østersindustrien er redusert med 93 prosent fra 2009 til 2014.
• Flere hundre større eiendommer eiendommer har ikke blitt solgt de siste 4-5 årene grunnet et skeptisk boligkjøpermarked.
• 1728 kilometer med strandsone er tilgriset
• 780.000 kubikkmeter med olje ble sluppet ut.