– Når regjeringer gir subsidier til kull, olje og gass, holder det fornybar energi tilbake, sier Peter Wooders fra International Institute for Sustainable Development (IISD).

Han har i mange år jobbet med å kartlegge verdens fossilsubsidier, og hvilke konsekvenser slike subsidier har på økonomien i de enkelte landene.

Wooders deltok i dag på Bellonas seminar om fossilsubsidier på klimatoppmøtet i Paris. Der snakket han blant annet om hvordan subsidier påvirker utviklingen av fornybar energi. Når stater subsidierer kull- eller petroleumsindustrien, eller gir forbrukssubsidier til f.eks bensin, holder det prisen kunstiv lav. Da blir det umulig å konkurrere for produsenter av sol-, vind- og vannkraft.

– Én manns subsidier er en annen mann insentiver, er Wooders’ korte oppsummering.

Fossil energi subsidieres langt mer enn fornybar energi i verden i dag. Det holder prisen på kull, olje og gass kunstig lav. Dermed låser vi oss til disse uønskede energiformene. (Illustrasjon: 350.org)

FNs klimasjef mener tidspunktet er perfekt

Bellonas seminar samlet deltakere fra 15 ulike nasjonaliteter, og fem forskjellige kontinenter. Subsidieekspertene har som mål å få fossile subsidier opp på agendaen til G20-møtet i Kina neste år.

Det målet synes nærmere ettersom en koalisjon bestående av 40 regjeringer og hundrevis av selskaper og organisasjoner mandag møttes på klimatoppmøtet i Paris for å diskutere dette temaet.

Ifølge  koalisjonen bruker verdens regjeringer 500 milliarder dollar hvert år på å holde olje-, gass- og kull-prisene kunstig lave. Å fjerne fossilsubsidier vil frigjøre penger som regjeringer kan bruke på utdanning, helse og fornybar energi.

– Det er perfekt å starte nå som oljeprisen er rekordlav og verden har fokus på omstilling til lavutslippssamfunnet, sa lederen for FNs klimasekretæriat, Christiana Figueres.

Norge subsidierer oljebransjen

Også Norges statsminister Erna Solberg deltok på møtet i går, og Norge er med i gruppen av land som jobber for å få slutt på fossilsubsidiene.

Like fullt har Norge svært gode særordninger for sin egen olje- og gassindustri. Blant annet har oljeselskapene en stor friinntekt som de slipper å skatte av. I tillegg er avskrivningsreglene på sokkelen langt bedre enn for industrien på land. I tillegg betaler staten for oljeforskning, seismikk og infrastruktur for oljebransjen.

Her kan du lese mer om Norges olje-subsidier

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H).

– Et flertall på Stortinget er enige om dagens norske skattesystem, sier politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), som også deltok på dagens Bellona-seminar.

Holte sier at han er glad for signalene fra FNs klimasjef Cristiana Figueres, og at han ønsker mer kunnskap om feltet.

Vanskelig å kutte subsidier på produksjon

USAs president Barack Obama har siden 2010 jobbet for å kutte produksjonssubsidier, forteller Michael Lazarus, direktør for USA-senteret ved Stockholm Environmental Institute. Men selv for verdens mektigste mann er det skjær i sjøen:

– Lav oljepris kan være bra for å bli kvitt forbrukssubsidier, men gjør det verre å kutte subsidiene til produksjon. Når oljeprisen er lav, blir subsidier særlig avgjørende for investeringsbeslutningene, sier Lazarus.

Om en stat bestemmer seg for å bygge ut et oljefelt eller ikke, har selvsagt stor påvirkning på CO2-utslippene.

OECD-analytiker: På høy tid å revurdere subsidiene 

Politisk analytiker i OECD, Jehan Sauvage.

OECD har beregnet fossilsubsidiene til å være 160 milliarder dollar i året.

– Når det gjelder støtte til produksjon, står skatteutgifter for omlag 60 prosent av tiltakene, sier OECD-analytiker Jehan Sauvage.

I Norge kostet de gunstige oljeskatteordningene i fjor 20,8 mrd kroner, ifølge finansminister Siv Jensen. Ifølge professor Øystein Noreng er beløpet langt høyere.

Jehan Sauvage trekker fram en rekke eksempler på subsidier fra land både i og utenfor OECD:

• Australia: Støtter jernbanekapasitet for å eksportere kull.
• Canada: Gir kreditter til brønnboring, veier og rørledninger.
• Kina: Subsidierer utvinning av skifergass.
• Spania: Driftsstøtte til egen kullindustri. Regjeringen kompenserer for kjøperprisen. (Skal fases ut innen 2018).
• UK: Gir felttillegg.
• USA (Alaska): Innførte nylig et skattefradrag på 8 dollar per fat.

– Ettersom mye av subsidiene ble innført for mange år eller tiår siden, er det trolig på høy tid at politikerne revurderer relevansen av disse, konkluderer OECD-analytiker Sauvage.