For seks år siden døde elleve mennesker i eksplosjonen og brannen om bord på BPs oljeplattform Deepwater Horizon. Etterpå fosset oljen ut i Mexicogolfen 87 dager i strekk. Jeg var tilfeldigvis i USA da ulykken skjedde og fikk se katastrofen på nært hold. Det gjorde sterkt inntrykk og er noe jeg aldri vil glemme.

Mye som ikke vises

Det er bra at Hollywood lager film om denne ulykken, selv om det er en klassisk, amerikansk actionfilm. Den får den godt fram hvor små vi mennesker er når ulykker i en slik skala treffer oss. Den viser også hvordan kostnadskutt og profittjag i oljebransjen kan gå på bekostning av sikkerheten til dem som jobber på plattformene og landanleggene.

Filmen får godt fram hvordan det var å være om bord på en plattform når det verste skjer. Men den viser ikke hvordan katastrofen også rammet de 43.000 menneskene som deltok i opprydningsarbeidet og de hundretusenvis av menneskene som bor og arbeider langs kysten hvor oljesølet havnet.

Da Bellona var tilbake i Louisiana i fjor, ble olje og tjæreballer fortsatt vasket opp på strendene. Rekene og østersen var borte. Mennesker og dyr var blitt syke. Fiskeindustrien og turismen lå med brukket rygg. Dette er viktig lærdom for en oljeproduserende nasjon som Norge, og tvinger oss til å tenke gjennom sikkerheten på vår egen sokkel.

Mange nestenulykker

Helt siden oljeprisen stupte har Petroleumstilsynet uttrykt bekymring for at kostnadskutt skal gå på bekostning av sikkerheten offshore. Vedlikeholdskontrakter setter på vent, reservedeler avbestilles og stadig flere tjenester settes ut til lavkostland. Dette gjør noe med sikkerheten.

Statoil har hatt seks uhell i løpet av bare to uker. Minst én av hendelsene kunne gått riktig ille: På Trollfeltet utenfor Kollsnes i Hordaland fikk man et stort brønnspark og mistet kontrollen over boreoperasjonen. Man måtte jobbe en uke med å fylle på med mud for å holde brønnen under kontroll. Goliat-plattformen utenfor Hammerfest har hatt 61 uønskede hendelser siden den kom til Norge for et år siden.

Enda vanskeligere i Norge

Heldigvis har det ikke skjedd noen storulykker. Men dette viser oss at heller ikke Norge er immune mot oljeulykker. Deepwater-katastrofen skjedde ikke i et u-land, men i USA.

Den skjedde dessuten under optimale forhold: pent vær, lite vind og i et område hvor titusenvis av mennesker raskt kunne rekrutteres til opprydningsarbeidet. Likevel var menneskene sjanseløse mot de enorme oljemengdene.

Hva om dette skjedde utenfor Finnmark en stormfull vinterdag? Øde, vintermørke, kanskje tåke. Det vil være umulig å finne 43.000 frivillige og 6500 båter som på kort tid kan trå til i hjelpearbeidet. Kanskje ville det også være umulig for overvåkningsfly og helikopter å komme seg ut til feltet.

Exxon Valdez-forliset utenfor Alaska lærte oss at oljesøl får enda mer langvarig virkning når det skjer i kalde farvann. Oljen brytes ned saktere. Store fiskefelt og unike sjøfuglkolonier vil være i fare.

Dette er hva vi står overfor her hjemme dersom ulykken skulle ramme oss. Det finnes det ingen garantier mot.

Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring 10.november 2016.