
Norge bremsekloss i klimaforhandlinger
Norge har inntatt rollen som bremsekloss i forhandlingene om klimagassutslipp fra global skipsfart. Sammen med Kina, Brasil og andre land med lave kl...
Nyheter
Publiseringsdato: 21. oktober, 2017
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
Dermed kan Stortinget bli tvunget til å godkjenne svært kostbare oljeutbygginger. For eksempel på Johan Castberg-feltet, som Stortinget først får på sitt bord til våren:
Her kan Olje- og energidepartementet (OED) inngå såkalte tidligkontrakter på opptil 20 milliarder kroner bak ryggen på politikerne.
Bellona-leder Frederic Hauge mener dette undergraver den politiske styring av oljevirksomheten, der enorme summer er i spill.
Bellona-leder Frederic Hauge.
Credit: Bellona
– Stortinget blir bondefanget. Når de endelig skal behandle saken, risikerer de å tape store summer om de sier nei. Kontraktene må heves og de involverte selskapene der må få kompensasjon, sier Hauge.
– Ordningen skulle egentlig brukes unntaksvis. Nå blir den brukt hele tiden.
Nå vil Arbeiderpartiet revurdere ordningen.
Regelen gir oljeminister Terje Søviknes’ departement fullmakt til å godkjenne kontrakter på opptil 20 milliarder kroner uten å spørre de folkevalgte. Hensikten med regelen er enkelt sagt å få satt i gang prosesser som er nødvendige for å sikre at en eventuell utbygging går mest mulig smertefritt.
Illustrasjonsbilde: Viser hvordan et flytende produksjonsskip skal dekke et enormt område med såkalte subsea-installasjoner.
Credit: Statoil
Johan Castberg-feltet er den neste store utbyggingen på norsk sokkel, en utbygging som er beregnet å koste 49 milliarder kroner.
Der tar departementet og operatøren Statoil blant annet sikte på å sette raskt i gang bygging av skroget til produksjonsskipet i Sør-Korea.
Statoils flytende produksjonsskip på Johan Castberg-feltet - tegning.
Credit: Statoil
Denne og andre «tidligkontrakter» skal etter planen signeres innen 1. november. Til sammen antas bare disse å være på over 10 milliarder kroner. Før Stortinget skal si ja eller nei til utbygging, kan kontrakter på opptil 20 milliarder kroner være inngått.
Som vanlig i slike prosjekter, oppgis kostnadsestimatene med 20 prosent usikkerhetsmargin – så den reelle totalregningen kan godt komme på 24 milliarder.
Bellona-lederen frykter i tillegg at utbyggingen vil sprekke, at det vil balle på seg med ekstrakostnader.
– Det gikk ikke bra på Aasta Hansteen-utbyggingen, sier Frederic Hauge. Også der godkjente OED en rekke store kontrakter før saken var behandlet i Stortinget.
Aasta Hansteen-plattformen
Credit: Statoil
Prosjektet endte med en sprekk på vel fem milliarder kroner. – Det påførte det norske samfunnet et betydelige tap. Erfaringene både derfra og fra flere andre utbygginger de siste årene gir liten grunn til å tro at Castberg vil gå knirkefritt.
Han mener alt peker mot at OED og Søviknes nå forsøker å gjøre det samme med Castberg.
– Terje Søviknes forsøker å gjemme en kommende skandale bak glorete løfter om en innbringende utbygging i Barentshavet, en utbygging som i virkeligheten ingen er tjent med, sier Frederic Hauge.
Espen Barth Eide, som er Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Stortingets miljø- og energikomité, mener ordningen innebærer at Regjeringen binder Stortinget.
– Stortinget blir bundet til løsninger som kan ha store konsekvenser for lokale interesser, miljø og andre næringsinteresser. Det bør også være i industriens egen interesse at man har gode prosesser som gir tillit hos befolkningen, sier Barth Eide til Aftenposten.
Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, bruker kraftigere ord.
– Det er hårreisende at man på denne måten setter Stortinget sjakkmatt og tildeler kontrakter alt før saken er ferdig behandlet i Stortinget, sier Haltbrekken til Aftenposten.
Ordningen med at departementet har godkjent tidligkontrakter før et prosjekt er godkjent, har eksistert under skiftende regjeringer. Men ifølge Frederic Hauge tok det av under den rødgrønne regjeringen.
Ifølge Olje- og energidepartementet må alle kontrakter som inngås før plan og drift er behandlet, ha en kanselleringsklausul. Hvor stor kompensasjon de involverte selskapene da eventuelt har krav på, er uklart. Uansett til det fort være snakk om store summer.
Bellona har forsøkt å få innsyn i dokumentene rundt kontraktsinngåelsene for Castberg, men fått avslag frem til Stortinget har behandlet saken.
Norge har inntatt rollen som bremsekloss i forhandlingene om klimagassutslipp fra global skipsfart. Sammen med Kina, Brasil og andre land med lave kl...
– Nøtene er en betydelig del av oppdrettsanleggene. De holder fisken innenfor merdene samtidig som de sikrer god vannstrømning. Men en opphoping av m...
Onsdag 19. mars publiserte Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) «State of the Global Climate 2024«. – Viser tydelig hvorfor klimapol...
– Dette er det mest spennende og innholdsrike semesteret gjennom hele bachelor løpet mitt. Det har absolutt gitt mersmak og er en bekreftelse på at j...