Den nye rapporten kommer bare to måneder etter at Riksrevisjonen totalslaktet Petroleumstilsynets evne og metode for å føre tilsyn og kontroll med norsk olje- og gassindustri.

– Dette er skremmende. Disse funnene kommer på toppen av Riksrevisjonens svært kritiske rapport om Petroleumstilsynet i januar, og til sammen tegner rapportene et bilde av alvorlig systemsvikt, sier Frederic Hauge, daglig leder i Bellona.

– Den forrige rapporten viser at vi ikke har vi et tilsyn som fungerer. Denne rapporten viser at miljømyndighetene i stor grad ikke har innflytelse i norsk oljeforvaltning, de blir utelatt fra prosessen og blir et «sandpåstrøer-organ», slår Hauge fast.

Anbefalinger som sjelden blir fulgt

Når Miljødirektoratet kommer med  faglige råd blir anbefalingene sjelden eller aldri fulgt. Samtidig kritiseres klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å ikke sikre et bedre grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak, sier Hauge.

Bellona-leder, Frederic Hauge Credit: Pål Laukli

Stortinget forutsatte nullutslipp da Barentshavet ble åpnet, men det har vært en rekke større utslipp av kjemikalier.  Dette er et eksempel på at Stortingets forutsetninger ikke er fulgt. Bellona har mange ganger kritisert utviklingen av oljevernberedskapen og måten seismikk foregår på, i konflikt med miljø og fiskeri.

– Riksrevisjonen gir oss støtte i at dette ikke er bra nok, sier Hauge.

Den farlige offensiven

Det er alvorlig når man har den offensiven inn i sårbare, arktiske områder som vi senest så i siste TFO-forslag, hvor Regjeringen utlyser 48 blokker i Barentshavet. Dette er et område som huser et stort antall spesialiserte arktiske arter, er torskens hjemmebane, samt et av områdene i verden med høyest tetthet av sjøfugl.

Samtidig gjør is, vind, kulde, mørke og dårlig utbygd infrastruktur det vanskelig å håndtere et eventuelt oljeutslipp. Kombinasjonen av et ekstremt produktivt og sårbart område og umulige opprydningsforhold, bør borge for ekstremt strenge sikkerhetstiltak. I stedet har man altså en oljebonanza hvor det eneste hensynet som ivaretas ordentlig, er hensynet til oljeressursene.

Her her vi:

• et olje- og energidepartement som durer på.
• miljømyndigheter som ikke er i stand til å sikre gode nok risikoanalyser.
• flere store utslipp av farlige kjemikalier til tross for nullutslippsmål.
• et oppsett hvor det er lagt opp til at olje- og energidepartementet låser miljømyndighetene ved å godkjenne utbyggingsplaner før utslippssøknader skal vurderes, og hvor samarbeidet mellom de to partene generelt fremstår som noe av et skinnprosjekt.

Pasifiserte miljømyndigheter

– Vi i Bellona spør oss nå hva dette har å si for det juridiske grunnlaget for å slippe til oljenæringen i Barentshavet overhodet. Det er lite som er i tråd med Stortingets forutsetninger da Barentshavet ble åpnet for oljevirksomhet. Hva skal til for at man setter bremsene på? Det er blitt snakket mye om skrittvis tilnærming, men i stedet gønnes det på mens miljømyndighetene henger pasifiserte i stroppen, sier Hauge.

Bellona er glade for at Riksrevisjonen etterspør større åpenhet rundt hvordan olje- og energidepartementet håndterer høringsinnspillene til forslag til utlysninger av utvinningstillatelser. For oss føles dette ofte som å rope ut i det store intet.

– Regjeringen har tidligere sagt at vi skal ha en kunnskapsbasert, skrittvis tilnærmingen til åpningen av nordområdene for olje og gass virksomhet.  Kunnskapen som Riksrevisjonen gir i sine to rapporter til sier at den skrittvise tilnærmingen bør være å ta et par skritt tilbake, sier Hauge.

Oljevernberedskapen

Riksrevisjonens oppsummering av oljevernberedskapen bekrefter funnene i rapporten til utvalget som ble ledet av Kystverket i 2015.

Slik kommenterer Bellona de tre hovedfunnene fra Riksrevisjonen om oljevernberedskap:

• Samferdselsdepartementet har gjort for lite for å styrke forskning som kan bidra til ny og mer effektiv oljevernteknologi for nordområdene.

Hendelser de siste månedene med North Guider som forliste nordøst på Svalbard med 332 kubikkmeter marin diesel om bord, Helge Ingstad, Sola TS og Viking Sky sier at den underliggende risikoen for et større oljesøl kan skje. Økt skipsaktivitet i nordområdene samt ekspanderende petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjør at vi ikke er rustet for å møte slike hendelser med utstyr og metoder for avbøtende tiltak.

• Samordningen av oljevernberedskapen i Barentshavet er ikke godt nok avklart, og det er kritikkverdig.

Det er et sterkt behov for å samordne ressursene i forhold til et nytt risikobilde, statlige, oljevernoperatørene og lokale ressurser. Også på dette feltet er det olje- og energidepartementets prioriteringer som styrer hvodan vi håndterer disse utfordringene.

• Miljødirektoratet og Kystverket utnytter ikke hverandres kompetanse godt nok for å sikre en robust og effektiv beredskap, og samarbeidet om å stille krav til å følge opp oljevernberedskapen er kritikkverdig.

Det er viktig å gi Miljødirektoratet og Kystverket mandat til å samordne utslippstillatelser til oljeutvinning, med evnen beredskapen har til å utgjøre en reell beskyttelse. Oljevernberedskapen i nordområdene gir ikke nødvendig beskyttelse mot oljesøl.