Av: Frederic Hauge, daglig leder i Bellona.

I 2001 fikk Bellona stoppet leteboringen i Nordland VI utenfor Røst. Det skulle altså ta 18 år før Arbeiderpartiet til slutt vedtok en politikk som tar fiskerne og forskerne på alvor. Å beskytte sårbare og produktive havområder for oljevirksomhet har vært Bellonas kampsak i 30 år.

Da smaker dagens seier ekstra godt for for oss, med tanke på all den stigmatisering og drittslenging som har kommet fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og andre ledende personer i Arbeiderpartiet. Vi sender blomster til AUF-leder Ina Libak.

Oljetilhengernes aggressive retorikk om at alle som er mot oljeboring i LoVeSe er en trussel mot velferdsstaten, er med flertallets autoritet satt til side. Nå kan alle som er skeptisk til en «full gass»-politikk fremføre sine meninger med rak rygg.

Tyngdepunktet er flyttet

Vedtaket er også en anerkjennelse til havforskere i alle disipliner, som har advart mot oljeaktivitet i områder som er så viktig for økosystemet og for norsk fiskeri. Nå kan til og med Jonas Gahr Støre se rett i kamera og si med overbevisning at de er kunnskapsbasert.

Dagens vedtak bidrar også til å flytte tyngdepunktet i norsk politikk. Nå er det klargjort at det ikke er flertall i Stortinget for å åpne LoVeSe for oljevirksomhet. Dette er også en viktig avklaring for hele regionen, som har levert arbeidsplasser, mat og skatteinntekter til den norske stat i uminnelige tider. Nå kan turistbransjen, fiskerne og alle som jobber i fornybare næringer gå en grønnere fremtid i møte.

Norge må vise vei

Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

Lofoten er symbolet på et rent, friskt og produktivt økosystem i fantastisk vakre omgivelser. Her skal Norge fortelle hele verden at det finnes en grense for oljepolitikken. Vi har funnet mer olje i verden enn vi kan brenne.

De første områdene som skal skånes er de produktive og de sårbare. Lofoten har alt, og trenger ingen oljevirksomhet for å se en lys tid i møte.

Men kampen er ikke vunnet

– Varig vern er ikke Norges måte å forvalte havene på, fordi det er en reservattanke, det er å si at «i dette området skjer det ingenting», sier Støre. Han prøver å tåkelegge debatten med en slik kommentar.

Vi skal ikke verne Lofoten mot fiskeri eller andre fornybare næringer. Vi trenger bare å erklære området for petroleumsfri sone, slik at de fornybare ressursene kan få vokse og gro i fred for seismikkskyting, kjemikalieutslipp og risikoen for oljesøl.

Når vi hører Støre legge vekt på dette og at LO-leder Hans-Christian Gabrielsen beklager landsmøtets vedtak, forteller det at de ikke har tenkt til å avslutte kampen om LoVeSe. Men jeg er optimist. Med ungdommen, fornuften og de grønne verdiene som skapes i Lofoten, ser vi nå at oljelobbyen er på vikende front.

Kampen utvides til Trænarevet

Olje- og energidepartementet har imidlertid tildelt lisenser til oljeselskapene rett sør for Lofoten, på Trænarevet. Mot forskernes sterke anbefalinger ble tillatelse til å lete etter olje og gass likevel gitt.

Området er en del av det produktive økosystemet knyttet til Lofoten, har svært viktige korallrev, og havstrømmene i området gjør at et oljesøl med all sannsynlighet vil havne i Lofoten. Her skal myndigheter og oljeselskap få merke at motstanden mot å drive prøveboring øker jevnt og trutt. Vi vil kjempe for at disse områdene også får den beskyttelse de fortjener.

Oljen og gassen man forventer å finne i LoVeSe, er beregnet til 202 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter. Det er mindre enn ett års produksjon på norsk sokkel (226,7 m³ i 2018). Det er ingen trussel mot finansieringen av velferdsstaten, slik Schjøtt-Pedersen påstår.

Tvert imot blir det mulig å ha de fornybare ressursene som et sunt levebrød i et evighetsperspektiv.