Å satse 53 milliarder kroner (opp fra 35,5 milliarder i forrige rapport) ved å bruke kraft Finnmark ikke har til å produsere olje og gass EU ikke vil ha kan bli et historisk feilgrep, skriver Bellonas Eivind Berstad i denne kronikken som først ble publisert i Nordnorsk debatt i avisa Nordlys.

Samtidig som Equinors søknad om elektrifisering av LNG-fabrikken på Melkøya er til behandling, foreslår det statlige gassrørselskapet Gassco å bruke store mengder strøm på å frakte gass i rør fra Barentshavet. Det er en elendig idé både for klima og for lommeboka.

Equinors ønske om å elektrifisere Melkøya har skapt voldsom motstand. Lite og dyr kraft har fyrt opp debatten om hvordan kraft skal prioriteres. Og som om dette ikke var nok; forrige uke foreslo det statlige gassrørselskapet Gassco å bruke store mengder strøm på gassrør.

Equinor søkte om 300 MW kraft fra nettet for å elektrifisere Melkøya. Et gassrør vil kreve ytterligere 105 MW. Da kan vi glemme videreforedling av gassen i nord.

Tvilsomt grunnlag

Det er kanskje ikke så overraskende at et selskap som driver med gassrør foreslår å bygge gassrør i en rapport. Dette er også Oljedirektoratets hellige gral. Vi synes derimot det er oppsiktsvekkende at Olje- energiminister Terje Aasland umiddelbart bruker rapporten til «å snu alle steiner» for å finne mer gass i Barentshavet basert på det som er et tvilsomt grunnlag.

Ved å lure inn «uoppdagede ressurser» i rapporten har Gassco doblet estimerte gassmengder fra forrige rapport i 2020 (fra 104 til 230 milliarder standardkubikkmeter).

Regjeringen hevder gassrør framstår som mest lønnsomt for samfunnet. «Samfunn» er derimot ikke er nevnt i rapporten, men Gassco har funnet opp et nytt ord; Det er «sokkeløkonomisk lønnsomt» med gassrør. Et fiffig begrep, men hva betyr det? Kan Gassco vennligst utdype? Det lukter champagne på sokkelen mens regningen blir liggende igjen på land.

Historisk feilgrep

Gassco har også doblet forventet gasspris i rapporten fra 1,94 til 3,75 kroner per standardkubikkmeter. Det er dobbelt så mye som gassprisen var i 2015–2019. Tør vi vedde på at gassprisen holder seg høy? For at gassrøret skal ha sjanse til å bli lønnsomt for staten Norge, må det letes, produseres og eksporteres mer olje og gass fra Wisting-feltet og nye sårbare områder i Arktis. Noe som ville ha vært hårreisende.

I oktober 2021 gikk Europakommisjonen inn for stans i oljeaktiviteten i Arktis og truet med å sette en stopper for import av olje og gass som stammer derfra.

Gassco tror på oppstart av gassrør i 2030. EU vil ha forbud om oljeaktivitet i Arktis og er på vei bort fra naturgass med kontrakts-stopp fra 2049. Til og med oljefolk klarer å forutse et fall i etterspørsel da.

Å satse 53 milliarder kroner (opp fra 35,5 milliarder i forrige rapport) ved å bruke kraft Finnmark ikke har til å produsere olje og gass EU ikke vil ha kan bli et historisk feilgrep.

Provoserende

Det er bare et halvt år siden Næringsminister Jan Christian Vestre la frem eierskapsmeldingen som skulle være sjumilssteg i en grønnere eierskapspolitikk og forandre Norge og verden. Da er det provoserende at Gassco ikke følger opp og ikke vektlegger klimagassutslipp i vurderingen av gass-alternativene i Barentshavet.

Dersom gass skal bidra med noe klima- og industrifornuftig i Finnmark, må gassen foredles til et produkt uten karbon som hydrogen og ammoniakk. Produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk gir nesten null CO2-utslipp, men Gassco vil heller ha gassrør som vil føre til store utslipp. Det er lite ved Gasscos forslag som bidrar til noe annet enn global oppvarming.

Eksisterende felt er mer enn nok om vi skal klare å nå klimamålene. Bellona mener vi heller burde bruke den påviste gassen vi allerede har til å produsere karbonfrie energibærere lokalt, ikke låse oss inn i en fossil gassledning fra et sted vi burde verne mot oljeaktivitet til et marked som ikke vil ha det.