– En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 19. mai, 2009
Skrevet av: Ola Innset
Nyheter
Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens Forurensingstilsyn (SFT) presenterte i dag utslippstallene for 2008. De viser at de norske utslippene var på 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er en nedgang på 2,2 prosent fra det foregående året.
Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte utslipp fra industrien og en markant nedgang fra andre mobile utslippskilder enn veitrafikk. Det vil i hovedsak si skipsfart.
Skyldes svingninger
– Yara har installert ny teknologi på sine gjødselfabrikker, og står for en stor andel av kuttet i 2008. De er det hederlig unntaket i statistikken, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.
Han mener at nedgangen skyldes midlertidige konjunktursvingninger, og ikke en slik omlegging av samfunnet som klimakrisen krever.
Ingenting å juble for
– Prognosene viser at industrien vil få en betydelig nedgang i løpet av 2009, før vi kommer til å være tilbake der vi var i 2010. Derfor er dette ingenting å juble for, sier han.
– Vi risikerer at norske utslippskutt skjer ved at vi reduserer produksjonen av råmaterialer til solcelleindustrien, mens oljenæringen får fortsette som før. Det er paradoksalt at klimakuttene kommer som følge av redusert produksjon av varer vi trenger mer av for å bygge fornybar energi, mens fossil energiproduksjon, som vi trenger mindre av, fortsetter som før, sier Holm.
Kan bli sovepute
Holm frykter at finanskrisen kan bli en sovepute i klimapolitikken:
– Nedgangen skyldes lavere økonomisk aktivitet, og dermed mindre industriell produksjon av ting vi faktisk trenger. Dette fører til en nedgang i utslippene som i verste fall kan virke som en sovepute for en mer aktiv energipolitikk, sier han.
– Det er nemlig energiproduksjonen som må gjennom en omstilling fra fossile til fornybare energikilder. Men så lenge de samlede utslippene går ned på grunn av lavere industriell produksjon, kan energiproduksjonen fortsette å øke sine utslipp. Det er en utvikling vi må unngå, sier han.
Når den økonomiske aktiviteten blir høyere vil produksjonen fra industrien igjen øke. SSB anslår at utslippene vil øke igjen allerede fra 2010.
Stort problem
Olje- og gassektoren er nå for første gang den største kilden til norske klimagassutslipp. Med sine 14,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter er utslippene nå nesten doblet siden 1990.
– Vi har en stor, og mektig næring, som nå er landets største forurenser. Olje- og gassektoren viser ingen vilje til omlegging, og jobber aktivt for å få slippe ut enda mer i framtiden ved å åpne nye oljefelt utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er et stort, stort problem for norsk klimapolitikk, sier Holm.
Olje- og gassektorens tall går også noe ned, fordi det omstridte LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest har stabilisert sine utslipp. Store utslipp fra fakling på nye oljefelt bidrar imidlertid til at nedgangen ikke er på mer enn 0,7 prosent.
Ny teknologi
Gjødselprodusenten Yara har utviklet en ny teknologi som spalter nitrogenoksid til de to ufarlige bestanddelene nitrogen og oksygen. Denne nye teknologien har gjort at lystgassutslippene fra gjødselproduksjonen har gått kraftig ned.
– Det er svært gledelig at Yara har kunnet bidra til lavere utslipp ved aktiv bruk av en ny teknologi, sier Holm.
– Nedgangen i utslippene viser ingen vilje til å drive landet på en mer klimavennlig måte. Det er tydelig at kvotehandel kan ikke dra klimalasset alene, vi trenger blant annet krav til ny teknologi som denne, sier han.
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...