Ikke før hadde delelinjeavtalen i Barentshavet ved midtnatt 7. juli offisielt trådt i kraft før den norske seismikkbåten Harrier Explorer var på plass. Med det har startskuddet gått for leting etter olje og gass i de nye tilgjengelige områdene. Olje- og energiminister Ola Borten Moe håper det vil føre til et nytt oppsving for det norske oljeeventyret.  Dessverre kan konsekvensen bli at Russland hiver seg på en hodeløs petroleumsjakt uten at de har sørget for en miljømessig forsvarlig forvaltning av områdene.

Russerne har til nå ikke utvist den samme oljetørsten for Barentshavet som Norge har. Hovedaktørene i russisk olje- og gassvirksomhet, Gazprom og Rosneft, er for tiden opptatt med andre prosjekter blant annet i Sibir og på Yamalhalvøya. Letevirksomhet i Barentshavet er derfor for øyeblikket ikke et av deres prioriterte områder.

For russerne fremstår Barentshavet fremdeles som et svært kostnads- og ressurskrevende utvinningsområde. Med sitt enorme territorium har Russland, i motsetning til Norge, muligheten til å utvinne langt mer lettere tilgjengelig olje og gass – og til langt lavere investeringskostnader enn hva tilfellet blir i Barentshavet.

Norges glupskhet i området kan imidlertid føre til at prioriteringene endrer seg. Signalene Norge sender til vår nabo i øst, gir nærmest inntrykk av at det er snakk om et kappløp. Det tror også direktøren for det franske oljeselskapet Total, Patrice de Vivies, som sammen med Statoil forhandler med Gazprom om utbyggingen av det mye omtalte Shtokmanfeltet. I et ferskt NRK-intervju ga han utrykk for at han tror det nå vil oppstå en konkurranse mellom Norge og Russland i “å finne ut mest mulig om disse områdene på kortest mulig tid”.

Med slike offensive framstøt blir Russland fra norsk side nærmest direkte oppfordret til å ta del i letevirksomheten. Borten Moe sier han ser på et konstruktivt samarbeid med Russland som et viktig ledd for å lykkes med olje- og gassutvinning i Barentshavet.

Med seismikkskytingen allerede i full gang gir Norge et inntrykk av at vi ikke har noen tid å miste. Det sender svært uheldig signaleffekt til vår nabo i øst. Russland har ennå ikke utviklet en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, slik som Norge har. Samtidig har Norge satt mye prestisje og prioritet på nettopp å bistå Russland med å utvikle en forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet. Dette gjenspeiles blant annet i det norske statsbudsjettet for 2011: Der løftes videreføring av miljøvernsamarbeidet med Russland med vekt på økosystembasert forvaltning av Barentshavet frem som et hovedmål.

Samme sted signaliseres et norsk ønske om å bidra til et konsept for en helhetlig forvaltningsplan for den russiske del av Barentshavet. Sett i lys av dette er det desto mer pinlig at Norge nærmest inviterer Russland til å følge opp vår frenetiske letevirksomhet.

Frederic Hauge,
Leder i Bellona

Denne kommentaren har også stått på trykk i VG i juli 2011.