Slik overkjører Arbeiderpartiet miljøhensyn i Lofoten

ingressimage_oljeboringsaksjon-E-raude-olen-131104-041.jpg

Og nå skal Ola Borten Moes «snik-utredning» føre til en reell utredning, dersom Arbeiderpartiets programkomité får det som de vil. Ifølge programkomiteens leder Helga Pedersen har Arbeiderpartiet nå fått den informasjonen de trenger for å sette i gang en konsekvensutredning av de uåpnede havområdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II.

 -Rapporten til Borten Moe viste at petroleumsvirksomhet vil ha reell negativ innvirkning på fiskerinæringen i området, og at en eventuell oljekatastrofe kan få svært alvorlige konsekvenser, forteller Enge. I sammendraget av dokumentet (som har flest lesere) er imidlertid problemene for fiskerinæringen ikke tillagt stor vekt. Og i omtalen av en mulig oljekatastrofe konkluderer man med at miljørisiko vurderes som lav, fordi sjansene for et større oljeutslipp er så forsvinnende liten.

 -Ifølge oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten som ble lagt fram i 2011, skulle fire andre departementer – i tillegg til OED – innhente relevant kunnskap om konsekvenser for de sårbare områdene, forteller Enge.

 Han viser til at også Nærings- og Handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Miljødepartementet skulle innhente kunnskap om mulig økt satsing på reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Lofoten/Vesterålen.

 -Både reiseliv og fiskeri er verdiskapning som kan svekkes av petroleumsvirksomhet i området. Men jobben med å innhente denne kunnskapen er ikke utført. Arbeiderpartiet sluntrer unna når de ser bort fra kunnskapsinnhenting fra andre departementer enn OED, og dette hastverket  viser at grådigheten overkjører hensynet til miljøet, sier Enge.

 

-Disse fagorganene taler Arbeiderpartiet midt imot

Enge finner bred støtte i myndighetenes egne ekspertorgan på miljø, som alle er klare i sin tale: Det bør ikke borres utenfor Lofoten og Vesterålen.

 Bellona har jobbet frem denne listen over forvaltningsorganer som fraråder en åpning av  Lofoten/Vesterålen/Senja:

I tillegg har ikke-statlige organer som Norsk Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Polarinstituttet uttalt seg kritisk til en åpning av de sårbare områdene.

 

-Har ikke støtte i opinionen

Enge viser til at det er alt annet enn hensynet til den norske opinionen som får AP til å gå til et slikt skritt. I en fersk undersøkelse foretatt på bestilling av avisa Nationen, svarer 45 prosent på landsbasis at de er imot å starte boring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 40 prosent er for oljevirksomhet.

 -Det er verdt å merke seg at den største opposisjonen befinner seg i Nord-Norge og Oslo. Og ikke minst har Arbeiderpartiets egne velgere åpenbare betenkeligheter: Blant APs velgere, svarer 42 % at de er i mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mens kun 35 % er for, sier Enge.

 -Folk har en tendens til å være mer positive til konsekvensutredninger, har tidligere undesøkelser vist. Dette er retorikk som brukes i argumentasjonen til de som vil åpne opp områdene utenfor Lofoten, forteller Enge, som mener at folk ikke bør la seg lure av oljetilhengernes språkbruk.

 – Det folk bør merke seg, er at konsekvensutredninger alltid har ført til åpning av nye områder, sier Enge. Riktignok er det ikke alltid at hele det utredede området har blitt åpnet. Mesteparten av Skagerak er eksempelvis fremdeles stengt.

 – Bellona er imot en konsekvensutredning av Lofoten/Vesterålen/Senja fordi det erfaringsmessig er svært lite sannsynlig at en konsekvensutredning ikke vil føre til noen grad av åpning, ifølge Enge.

 

Både miljø og klima

Bellona har i en årrekke pekt på at Lofoten er «torskens fødestue» og har lenge reist kysten rundt i kamp for å holde matfatet rent.

 Store oljeutslipp skjer ikke ofte, men konsekvensene bli store dersom det skulle skje.

 -Oljeutslipp kan få tragiske konsekvenser for sjøfugl og mange marine pattedyr. Dagens oljevernutstyr fungerer dårligere i kulde og mørketid, som gir ising på utstyr og dårlig sikt. Ved bølger over tre meter fungerer ikke oljevernutstyret. Oljesøl kan drive inn til land. Det finnes per i dag ikke teknologi som kan fjerne oljesøl fra snø og is, forteller Enge.

 Bellona er også imot oljeboring ut fra et mer overordnet globalt klimaperspektiv: Norge skal ifølge klimaforliket kutte kraftig i hjemlige klimagassutslipp, noe som under enhver omstendighet betyr mindre satsing på petroleum, og mer på fornybar energi i årene som kommer.

 -I et klimaperspektiv er det rimelig absurd å skulle gå inn i de aller mest sårbare områdene for å lete etter mer olje, avslutter Bellonas Sigurd Enge.

 

For mer informasjon:

Fagrådgiver Sigurd Enge, sigurd@bellona.no , 970 87 533.

 

Magnus Borgen

magnus@bellona.no