En mer bærekraftig mineralnæring
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Nyheter
Publiseringsdato: 21. juli, 2014
Nyheter
To ganger tidligere i år har Klima- og miljødepartementet avvist klager på lignende leteboringer, og både departementet og Miljødirektoratet har avvist den nye kunnskapen om isforholdene i Barentshavet. Det finner Bellona og Greenpeace svært urovekkende, derfor er det nå sendt inn klage på den gitte tillatelsen til å drive leteboring på Mercury-feltet i Barentshavet.
– Dette feltet ligger for nær sårbare ressurser som Bjørnøya og iskanten. Det faktum at oljesøl fra dette området kan treffe Bjørnøya på svært kort tid bør være grunnlag for å avvise boringen. Likevel har både direktoratet og departementet valgt å ignorere den nye kunnskapen som foreligger. Det er svært urovekkende at prinsippene om en kunnskapsbasert forvaltning ikke ser ut til å gjelde for oljeindustrien, sier Silje Lundberg, fagrådgiver i Bellona.
Dersom Klima- og miljødepartementet nok en gang skulle avvise den nye kunnskapen om isforholdene i Barentshavet og drivtiden for et eventuelt oljesøl til Bjørnøya og iskanten mener miljøorganisasjonene at det også er andre forhold som gjør at tillatelsen ikke kan gis. Ny kunnskap påviser betydelig fare for sjøfugl i planlagt boreperiode, høyere enn Statoil har beregnet i sin miljørisikoanalyse. Dette gjelder særlig lomvi, der ikke-flygedyktige unger er på svømmetrekk i perioden. De avbøtende tiltakene som Miljødirektoratet har stilt er for diffuse til at miljøorganisasjonene kan se at de har noen effekt.
I tillatelsen gitt av Miljødirektoratet står det: «Ved høye tettheter av sjøfugl i området skal operatøren vurdere behov for ekstra sikringstiltak og om nødvendig avvente videre boring til sjøfugl har trukket forbi». Men Miljødirektoratet har ikke slått fast hva høy tetthet betyr, eller definert hvor stort område det er snakk om.
– Om lag 80% av Barentshavbestanden for lomvi hekker på Bjørnøya. Vi ser det som uakseptabelt å risikere ytterligere press på denne allerede desimerte bestanden med risiko for oljesøl, særlig når Miljødirektoratet har stilt krav som har null verdi. Miljødirektoratet lar Statoil selv definere grensene for hvordan de skal håndheves, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Bellona og Greenpeace mener disse problemene er nok et bevis på at området aldri burde vært åpnet for oljevirksomhet i utgangspunktet.
Her er klagen som er sendt til Miljødirektoratet.
Kontakt for pressen:
Silje Lundberg, Bellona: 91331729
Truls Gulowsen, Greenpeace: 901 07 904 / Tale Ellingvåg: 924 40 683
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske...