Høringsuttalelse angående veiprising

Samferdselsdepartementet
Postboks 8010 Dep
0030 Oslo

Oslo, 13/12/1999

Bellona støtter prinsippene som ligger til grunn for forslaget. En kanalisering av de eksterne kostnadene tilbake til trafikantene samsvarer godt med prinsippet om at forurenseren skal bære de reelle utgiftene som forurensningen medfører. Vi mener imidlertid at forslaget virker dårlig gjennomarbeidet og er skeptiske til hvorvidt den foreslåtte ordningen vil fungere etter intensjonene.

Dersom veiprising skal ha en slik trafikkregulerende effekt som forslaget legger opp til, må prisdifferensieringen være relativt detaljert, både med tanke på tid og sted. Jo mindre differensieringen er, desto mer vil ordningen ha preg av en lokal skattlegging. Den ønskede effekt vil således ikke kunne oppnås ved bruk av en bompengering, men vil trolig kreve et teknisk avansert system som følger kjøretøyenes bevegelser fra gate til gate. Bellona mener derfor det er betenkelig at forslaget ikke stiller noen krav til den praktiske gjennomføringen av ordningen. Mangelen på slike krav kan lett føre til at den foreslåtte bestemmelsens reelle funksjon vil bli å tjene som hjemmel for å beholde bompengeringene også etter at de prosjekter som de skal finansiere er nedbetalt.

Slik forslaget foreligger, er det lite som hindrer kommunene i å legge avgjørende vekt på fiskale hensyn ved valg av gjennomføringsmåte. Det påpekes riktignok i høringsnotatet at det må utvikles rutiner for å sikre at den enkelte ordning utvikles og brukes i samsvar med forutsetningene. Ifølge notatet bør dette skje ved at Stortinget mottar jevnlige orienteringer og om nødvendig opphever eller endrer den enkelte ordning. Bellona mener det vil være langt gunstigere å formulere klarere krav til hvordan slike ordninger skal gjennomføres – krav som både kommunene, departementet og Stortinget kan forholde seg til når en slik ordning skal etableres.

Høringsnotatet inneholder kun en svært overfladisk behandling av de teknologiske utfordringene i forbindelse med gjennomføringen av veiprisingen. Det fremgår ikke engang om det i det hele tatt finnes systemer som kan benyttes til et slikt formål. Bellona mener dette bør utredes skikkelig før hjemmel for veiprising vedtas. I denne forbindelse bør også forholdet til personvernet avklares bedre. Det virker ikke tilstrekkelig når høringsnotatet nøyer seg med å forutsette at personvern-hensyn ivaretas.

Lovforslagets definisjon av veiprising (første ledd annet punktum) virker vag. Departementet fremhever viktigheten av at ordningen kun benyttes i tråd med formålet med veiprising, nemlig å korrigere for de eksterne kostnadene. En klarere legaldefinisjon vil antagelig bidra til å redusere faren for misbruk. Vi har imidlertid forståelse for at en slik definisjon kan være vanskelig å utforme. Et alternativ kan her være å angi veiprisingens formål i et eget ledd.

Stortingets adgang til å oppheve eller endre den enkelte ordning bør fremgå av lovteksten.

Ifølge høringsnotatet skal lokale myndigheter som hovedregel spille en sentral rolle ved etablering av veiprising. Departementet foreslår at det skal kreves tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner gjennom lokale vedtak og legger til grunn at lokale myndigheter som hovedregel bør ta initiativ til å innføre veiprising. Det er imidlertid ingenting i den foreslåtte lovteksten som tyder på at lokale myndigheter skal ha en slik rolle. Hvis det er meningen at lokale vedtak som hovedregel skal være en forutsetning for innføring av veiprising, burde dette fremgå av lovteksten. Med mindre lovteksten endres på dette punktet, vil unntaksregelen i tredje ledd være overflødig ved siden av hovedregelen i første ledd første punktum.

Forslaget virker lite gjennomarbeidet og åpner i stor grad for å benytte miljøhensyn som påskudd for å øke det generelle avgiftstrykket på bilistene. Bellona kan derfor ikke støtte den foreslåtte lovendringen slik den nå foreligger.

Med vennlig hilsen

Christian Piene Gundersen
Alvhild Hedstein