Virkningen av barrierer i landskapet har lenge vært et tema for økologene. Det er over lang tid laget solide modeller for å beskrive effektene, men det er svært vanskelig å sette opp forsøk som kan styrke eller svekke teorien. Nå har tyske forskere klart å påvise at veier kan isolere populasjoner genetisk. Tidligere er liknede funn gjort i Norge.

En stor gruppe dyr vil ofte leve oppdelt i mindre grupper som lever i hver sin del (patch) av et område. Dyrene kan vandre mellom patchene, og gruppene har således kontakt med hverandre. Disse mindre gruppene vil med jevne mellomrom dø ut av naturlige årsaker som sykdom, at det bare blir født hanner eller liknende årsaker. Det betyr lite for dyregruppen som helhet, fordi patchen snart er overtatt av dyr fra de andre smågruppene.

Problemene starter når vi lager barrierer i landskapet som for eksempel veier. Den ekstreme situasjonen har vi dersom dyrene overhode ikke kan krysse barrieren. Dyregruppen på patchen som er isolert, vil forsvinne for godt når den før eller siden rammes av naturlig utdøing. Mer vanlig er det at barrieren ikke er absolutt, men reduserer frekvensen av passeringer. Når dyrene i en patch dør ut, vil det ta lenger tid før patchene rekoloniseres, noe som fører til at totale antall dyr går ned og naturen blir fattigere.

De tyske forskerne påviste at det var genetisk forskjell på klatremus på hver side av en firefelts motorvei. Dette tolkes som at det er sjelden at noen av klatremusene våger seg over veien. Man fant ikke samme effektene over en mindre vei (11 meter bred) eller en jernbane (7 meter bred).

Grunnen til at forskerene valgte å studere klatremus, er at disse formerer seg raskt. Det er derfor mulig å påvise effekter etter kort tid. Større dyr kan ha større problemer enn de små fordi de trenger større leveområder. Det gjør at de lettere deles inn i små grupper. Jo færre dyr det er i gruppen, jo høyere blir utdøingsraten. Dyr som er avhengig av ulike typer naturområder for å leve, er også mer utsatt fordi vandringsveiene mellom områdene kan bli sperret.

For å motvirke disse effektene har man bygget under og overganger til dyrene. Ofte benyttes «naturlige» underganger under veibroer, eller veien kan bygges i korte tunneler. Det lages også egne overganger og kulverter til dyrene. Det forskes for å finne ut om disse innretningene fungerer etter intensjonene.