Østfold Fylkeskommune
Sentraladministrasjonen Nærings- og kulturavdelingen
Postboks 220
1702 Sarpsborg

Konsekvensutredning Rygge sivile lufthavn

Innledning
Miljøstiftelsen Bellona vil begrense sine kommentarer til konsekvensutredningen til de punkter som berører miljømessige konsekvenser i forbindelse med utslipp av avisingskjemikalier. I tillegg til dette tillater Bellona seg å komme med noen generelle bemerkninger.
Etter plan- og bygningslovens kap. VII-a § 33-5 skal konsekvensutredninger av denne typen inneholde en redegjørelse for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Miljøverndepartementet har utgitt flere veiledere i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Når det gjelder de punktene i utredningen som Bellona har konsentrert seg om, kan vi ikke se at denne konsekvensutredningen oppfyller lovens krav. Vi mener videre at det må settes spesielt høye krav til denne konsekvensutredningen fordi resipienten for den forurensing som tiltaket vil medføre, er drikkevann for store deler av Østfolds befolkning.

Generelle kommentarer
Omtrent samtidig som denne konsekvensutredningen for oppstart av sivil luftfart ved Rygge hovedflystasjon er på høring, søker både Oslo lufthavn, Gardermoen og Sandefjord lufthavn, Torp om endring av sine utslippstillatelser. Bellona er generelt opptatt av at det skal stilles like rammevilkår innenfor samme bransje. Selvfølgelig må det være rom for individuelle justeringer på grunn av lokale særegenheter, men hovedsakelig bør like virksomheter reguleres likt. Med bakgrunn i dette mener vi at det på utslippssiden er på tide med en generell gjennomgang av flyplassvirksomheter i Norge. Forskning og utvikling på Oslo lufthavn har gitt ny og viktig kunnskap om miljøeffekter og rensesystemer vedrørende avisingskjemikalier som det er på tide å dra nytte av også ved andre flyplasser. Vi mener det i løpet av en toårsperiode må settes like strenge krav til utslipp av avisingsvæsker ved alle flyplasser i Norge som det er gjort ved Oslo lufthavn. Vi mener også at forsvarets flyplasser må underlegges kravet om utslippstillatelse i fredstid.
Både Oslo lufthavn, forurensningsmyndigheten og miljøorganisasjonene har fokuser mye på utslippene av glykol, formiat og acetat i utslippstillatelser og søknader. Nyere kunnskap har vist at flyavisingskjemikaliene består av ca. 0,5% lite nedbrytbare og giftige tilsetningsstoffer. Bellona mener det må tas hensyn til at man har lite kunnskap omkring disse stoffene når man skal vurdere utslippene av disse stoffene til Vannsjø, som er drikkevannskilde for 52.000 personer. Dette gjøres best ved å benytte «føre-var»-prinsippet inntil man har mer kunnskap omkring nedbryting og toksisitet av disse stoffene.
Bellona benytter anledningen til å oppfordre alle aktører, flyselskaper, luftfartsmyndighetene, forurensningsmyndighetene og miljøorganisasjonene til å jobbe for alternative avisingsvæsker og metoder uten miljø – og helseskadelige kjemikalier.

Generelt om utslipp av avisingsvæske til vann og grunn.
Slik tiltaket er beskrevet i konsekvensutredningen med supplementet «Bruk av avisningskjemikalier- Forbruk, avrenning og miljøkonsekvenser for vann» er det hevet over enhver tvil at oppstart av sivil lufttrafikk på Rygge vil føre til økt bruk av fly- og baneavisingskjemikalier. Konsekvensutredningen med supplementet fastslår også at oppstart av sivil flytrafikk med all sannsynlighet vil føre til økte utslipp av denne typen kjemikalier. Bellona mener at det finnes en rekke løsninger for å hindre utslipp av kjemikalier til grunnen og da spesielt til Vannsjø og at en diskusjon om disse naturlig hører hjemme i en konsekvensutredning. I følge forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg IV om innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen skal utredningen i nødvendig grad omfatte en beskrivelse av direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, herunder bla for mennesker, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirke mellom disse. Bellona mener konsekvensutredningen er svært mangelfull på dette punkt. Spesielt savner vi en bedre kartlegging vedrørende konsekvensene av utslipp av avisingsvæskens tilsetningsstoffer. Det fremgår av konsekvensutredningen at det er vanskelig å vurdere konsekvenser blant annet fordi den kjemiske sammensetningen av avisingsvæskene ikke er offentlig tilgjengelig. Bellona mener det er en forutsetning for flyplassdrift ved Rygge at man vet hvilke stoffer og i hvilke mengder disse slippes ut i Vannsjø og at det gjøres en grundig vurdering av hvilke konsekvenser det kan medføre at disse tilsetningsstoffene slippes ut i drikkevannskilden til 52.000 mennesker. Flere av tilsetningsstoffene er ikke nedbrytbare og vil derfor bli oppkonsentrert i miljøet over tid.
Baneavisingskjemikaliene inneholder hovedsakelig salter med hovedvekt på kalium og formiat. Store utslipp av salter vil kunne påvirke den naturlige ionekonsentrasjonen i grunnen, noe som igjen vil kunne føre til at f.eks. metaller vaskes ut. Forskning fra Canada som er gjort på veisalt viser at salting kan ha meget uheldige virkninger på miljøet . Konsekvensutredningen tar kun for problemet ved økt forbruk av oksygen ved nedbrytingen av formiat, noe vi mener ikke er nok etter pbl. § 33-5.
Bellona mener også at konsekvensene av utslipp av avisingsvæske til bekkene i flyplassområdet som drenerer til Vannsjø er mangelfullt utredet. Gjennomgangstemaet i konsekvensutredningen er at Vannsjø med tilhørende sidebekker- og elver allerede er sterkt forurenset og at det allerede er et stort utslipp av organisk stoff. Bellona er sterkt uenig i konsekvensutredningens hovedargument om at det ikke gjør noe med utslipp av avisingsvæsker fordi det er andre kilder som bidrar mer til forurensningen enn hva flyplassen vil gjøre. En godtagelse av slike argumenter vil føre galt av sted, spesielt når det lenge har vært et sterkt behov- og ønske om å redusere forurensningen av Vannsjø.
Det fremkommer av konsekvensutredningen at sidebekkene allerede er sterkt forurenset og at flyplassdrift vil kunne føre til at naturens egen rensekapasitet overskrides. Videre påpekes det at man har for lite data til å kunne utføre beregninger på dette punkt. Bellona krever at slik dokumentasjon må fremskaffes og at det gjøres en grundig og vitenskapelig analyse av mulige virkninger utslippene måtte få på disse resipientene.

Vurdering av tiltak for å begrense utslippene
En konsekvensutredning skal etter plan- og bygningsloven kap. VII-a § 33-5 inneholde en redegjørelse av hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Konsekvensutredningen med supplement inneholder så å si ingenting om dette. Det er flere måter å redusere utslippene av avisingsvæsker på som må vurderes. Konsekvensutredningen må være det rette stedet for en bred diskusjon omkring de forskjellige løsningene og Bellona anbefaler derfor at dette gjøres.
Vi vil nedenfor gi en kort beskrivelse av de tiltak vi mener bør være gjenstand for en nærmere vurdering, uten at dette på noen måte er ment å være uttømmende.
Bellona mener det må legges membraner langs rullebanene som hindrer gjennomslag av avisingsvæsker til grunnen. Denne løsningen må kombineres med et oppsamlingssystem for overvannet, enten av den typen som allerede er installert eller av annen egnet type. Det oppsamlede vannet må renses, og da spesielt med tanke på å fjerne giftige tilsetningsstoffer.
Det må bygges oppsamlingsbassenger for snø som brøytes av rullebaner og andre steder der det brukes avisingskjemikalier og som derfor inneholder avisingsvæsker.
Det må bygges renseanlegg for alt forurense vann som samles opp på flyplassområdet, her må forskjellige typer renseanlegg vurderes. I forbindelse med at mye vann samles opp, må det også gjøres en vurdering av konsekvensene ved å fjerne så mye vann. Hvordan vil dette påvirke grunnvannsbalansen i området og hvilke følger kan det få for nærliggende områder.
Eventuelle avisingsplattformer må konstrueres på en slik måte at man får full oppsamling av spilt flyavisingsvæske. Samtidig må det gjøres en grundigere undersøkelse for mulighetene til å gjenvinne brukt flyavisingsvæske.
Avising ved gate har vist seg å være kjemikaliebesparende ved Oslo lufthavn og er også så vidt nevnt i konsekvensutredningen. Dersom dette skal gjøres må det være en selvfølge at spilt flyavisingsvæske samles opp.
Et system som automatisk overvåker utslipp bør vurderes installert. Oslo lufthavn begynner å få erfaringer med sitt Soilwatch system som registrerer utslipp av glykol.
Ny teknologi som infrarød avising av fly bør vurderes som et alternativ til dagens kjemikalie metoder.
Når det gjelder baneavising nevner konsekvensutredningen så vidt utlegging av strøsand som et alternativ til kjemikaliebasert baneavising. På Oslo lufthavn har de gått bort fra bruken av strøsand da dette ga stor slitasje på flyene og medførte HMS problemer på grunn av støv fra sanden.
Elektrisk oppvarming av rullebanen og/eller andre deler av flyplassen bør vurderes. Spesielt bør det undersøkes om det er mulig å bruke geovarme til oppvarming.

Andre bemerkninger
Bellona savner en bedre utredning av mulige virkninger av- og avbøtende tiltak ved uhell i forbindelse med drivstoffpåfylling av fly og transport av drivstoff. Vi savner også en diskusjon omkring bruk av alternative energikilder i sin helhet. Som et spark til InterConsult Group som har laget supplementet vedrørende bruk av avisingskjemikalier påpeker vi at det dreier seg om avising og ikke avisning, selv om det ligner på det Bellona ønsker blir utfallet av denne konsekvensutredningen, nemlig at den avvises.