Nyheter

Mer om Bellonas forslag til justering av engangsavgiften

VW Lupo 3L TDI. Meget utslippgjerrig bil som blir billigere med Bellonas forslag til engangsavgift. Bilen bruker under 0,3 liter pr mil.

Publiseringsdato: 26. oktober, 2000

Skrevet av: Sondre Grinna

Engangsavgiften er i dag en ren fiskal avgift. Avgiften kan imidlertid brukes til å gjøre norsk bilpark mer utslippsgjerrig. Vi vet at valg av biltype er avgjørende for utslippsmengder i fremtiden. Det er derfor viktig å stimulere til riktig valg ved innkjøp.

 

 

Frem til 1996 var engangsavgiften basert på bilens importverdi. Man så imidlertid at dette systemet begynte å få visse utilsiktede effekter: Ekstrautstyr som øker sikkerheten (ABS-bremser, airbag) og reduserer forurensning (katalysator), ble avgiftsbelagt på linje med resten av bilen og derfor utilsiktet dyrt.

I 1996 utviklet man et system basert på bilens vekt, sylindervolum og effekt (kW). Systemet ble gjort progressivt for å ha fordelingsmessige virkninger. Med det nye systemet unngikk man virkningene beskrevet over.

Nå er systemet igjen modent for forandringer. Siden 1996 har vi fått tilfredstillende målinger av utslipp ved typegodkjenningen av bilene. Det er derfor mulig å legge dette til grunn for et nytt system basert på bilens forurensning.

Utfra en vurdering av miljøeffektene av eksosutslipp bør følgende komponenter med:

  • CO2: Bidrar til drivhuseffekt.
  • NOx: Bidrar til forsuring, bakkenær ozon og dårlig byluft.
  • HC: Bidrar til bakkenær ozon og dårlig byluft.
  • PM10: Bidrar til dårlig byluft.

I tillegg bør det være med en vektkomponent som blant annet vil ivareta miljøaspektet ved at det kreves mer ressurser å lage en tung bil, med tilhørende forurensning og naturinngrep.

Forslaget kan uten vanskelighet gjøres provenynøytralt og ha samme fordelingsvirkninger som tidligere system.

Det vil praktisk talt ikke være administrative kostnader forbundet med forslaget. Det er nå under oppbygning en felles nordisk database for typegodkjenningspapirer på Island. Den eneste forandringen som må gjøres i Norge, er at dataprogrammet som beregner avgiften, må hente inn utslippsdata fra databasen på Island i steden for data om sylindervolum og effekt fra samme database.

Gevinstene ved systemet er at bilparken vil bli mer utslippsgjerrig.
Teoretisk sett skal dette gjøres med drivstoffavgifter. Imidlertid er for det første er det ikke fullgod sammenheng mellom alle utslippskomponenter og drivstofforbruk. For det andre låser man seg opp til et drivstofforbruk pr kilometer i det man kjøper bilen. Det ligger i menneskets natur og diskontere fremtidige drivstoffutgifter. Vil man ha utslippsgjerrige biler bør også engangsavgiften gi et incitament til kjøp av disse.