Nyheter

Et bedre system for bilavgifter

BMW 750. Hydrogenbil med forbrenningsmotor som selges i Tyskland. Foto BMW

Publiseringsdato: 2. november, 2000

Bilen er blitt en av de største miljøtruslene mot samfunnet gjennom å medvirke til drivhuseffekten, sur nedbør, bakkenær ozon og dårlig byluft. Samtidig tas det inn store summer til statskassen i form av CO2-avgift og andre avgifter. Det er mulig å bruke disse økonomiske virkemidlerne til å redusere miljøulempene forårsaket av bilen.

Bellona foreslår

Engangsavgift for bil differensieres etter utslipp og vekt -og gjør derved utslippsgrerrige biler billigere

I dag baseres engangsavgiften (den som betales når man kjøper ny bil) på vekt, sylindervolum og effekt. Dette vil Bellona forandre til at den skal baseres på eksosutslipp og vekt. Dette vil gjøre at man premierer moderne bilmotorer som er utslippsgjerrige.

Det nye systemet er provenynøytralt og vil hverken ha kostnader for statsbudsjettet eller for forbruker. Altså en gratis forbedring.
(Les mer om forslaget til engangsavgift)

Årsavgiften differensieres etter kjørelengde -og stimulerer dermed til å kjøre mindre

I dag betales det en fast sum uansett hvor langt man kjører eller hvor mye man forurenser. Bellona vil gjøre dette om til en avgift basert på hvor langt man kjører. Systemet vil da bli mer rettferdig: de som bruker veikapitalen oftest og forurenser mest, betaler mest.

For å holde adminstrasjonskostnadene nede vil vi at forsikringsselskapene skal ta inn avgiften, på samme måte som de tar inn personskadeavgiften i dag. Forsikringsselskapene har allerede i dag et system for forsikringspremier differensiert etter kjørelengde.

Det nye systemet er provenynøytralt og vil hverken ha kostnader for statsbudsjettet eller for gjennomsnittlig forbruker. Altså en gratis forbedring.

Drivstoffavgifter: 10% av miljøavgift brukses til hydrogenfond

Drivstoffavgiften består i dag av en ren fiskalavgift og en CO2-avgift. Bellona er mot den tiltenkte reduksjonen i drivstoffavgiftene, så lenge det ikke på plass et annet og mer effektivt virkemiddel for å redusere forurensningene.(Les mer om Bellona syn på drivstoffavgifter)
Det finnes ingen grunn til at CO2-avgiftene skal gå ned i en tid der utslippene bare øker (Les mer om CO2-avgifter her).

Den viktigste delen av forslaget vårt i forhold til drivstoffavgiftene, er opprettelsen av et hydrogenfond. Det eneste kjente alternativet som kan kombinere nullutslipp med den komfort og kjørelengde vi er vant med, er hydrogenbilen som ikke gir andre utslipp enn rent vann. Bilene skal serieproduseres i løpet av 3-5 år (Les om hydrogen i transportsektoren) (Les hydrogennyheter).

For at Norge skal kunne hevde seg innen den fremtidige hydrogenøkonomien, trengs finansiell starthjelp. Bellona foreslår derfor at det etableres et hydrogenfond som skal bidra til en introduksjon av fremtidens energibærer hydrogen i blant annet transportsektoren. Fondet finansieres ved at en sum tilsvarende 10% av dagens miljøbegrunnede CO2-avgifter (alle sektorer), settes av over 10 år (les mer om CO2 avgifter). Dette vil gi ca. 750 millioner kroner hvert år. Bidraget fra diesel- og bensinsalget vil være 280 millioner kroner årlig.
(Les mer om fondet og hvorfor det er fornuftig)

Starthjelp for nullutslippsbiler

Nullutslippsbiler er eneste løsningen som fjerner CO2-utslippene fra veitrafikk. I dag har vi elektriske batteribiler som kan benyttes i norske byer. Innfasingen er helt i starten og er derfor forbundet med urimelige kostnader for den som våger å gå foran. For å sikre at de nullutslippsbilene som finnes på markedet skal få et omfang som gir en virkning på luftkvaliteten i byene, må disse bilene inntil videre fritas for firmabilbeskatning og merverdiavgift (Les mer om forslaget).