Bellona mener at Statens Vegvesen ikke har utredet alternative kollektivløsninger i tilfredsstillende grad i konsekvensutredningen for E-18 fra Holmen i Asker til Fjelltunnelen i Oslo. Dette er en strekning hvor det ligger svært godt til rette for kollektivtrafikk både på jernbane, buss og T-bane, men Vegvesenet har stort sett konsentrert seg om veg. Unnskyldningen har vært at de mangler både myndighet og modellverktøy til å se på dette.

Denne unnskyldningen kjøper ikke Bellona. Vi mener modellene som mangler må på plass og at andre myndigheter må ta de avgjørelser Vegvesenet mener de ikke kan ta selv. Håvard Holm i Statens forurensningstilsyn (SFT) er helt på linje.

– Svært alvorlig. Og helt galt i forhold til alle målsetninger om å ta miljøhensyn, var SFT-direktørens kommentar til Aftenposten i februar i år. Holm mener det må gjennomføres en ny og mer omfattende utredning og får full støtte fra Bellona.

– Miljøverndepartementet må nå underkjenne konsekvensutredningen og sende den tilbake til Vegvesenet slik at de kan gjennomføre en utredning som er i tråd med kravene departementet har stilt til denne utbyggingen, sier Sondre Grinna. Han har ansvaret for transportarbeidet i Bellona.

Løser ingen problemer

En av hovedårsakene til planene om opp til ti felts motorvei mellom Asker og Oslo, er de store rush-problemene på strekningen. Problemet er at den nye veien ikke vil løse noe problem. Trafikkveksten, paradoksalt nok som følge av bedre vei, vil spise opp effekten av økt veikapasitet. Det er rett og slett ikke mulig å løse kapasitetsproblemene ved å bygge ut mer. Andre tiltak er nødvendige. Det må satses på kollektive løsninger.

– Det har lenge vært et politiske mål for de fleste partier å øke andelen som velger kollektivt. Til nå har utviklingen gått i feil retning, og Vestkorridoren er en god mulighet til å se om kollektivt er realistisk i det hele tatt, sier Grinna.

– Klarer vi ikke en gang å få til kollektivløsninger i Oslo, regionen med landets beste forutsetninger for dette, vil det bli svært vanskelig andre steder i landet, sier Grinna.

Og kollektivløsningene er mulige å få på plass. Med nytt dobbeltspor på strekningen Skøyen til Asker i tillegg til eksisterende dobbeltspor, vil NSB i teorien kunne ta store deler av trafikkveksten i Vestkorridoren. Begrensningen liggerførst og fremst på antall tog NSB har mulighet til å sette inn.

– Med nytt dobbeltspor på plass fra 2010 eller 2011 vil det samlede 4-sporssystemet kunne trafikkeres med 20-22 passasjertog per time i hver kjøreretning mot 13-14 i dag. En slik løsning kan bety at Staten må øke offentlig kjøp av lokalreiser, sier Bjørn Egede-Nissen som er seksjonsleder på plankontoret i Jernbaneverket region Øst. Han er også sterkt kritisk til de deler av konsekvensutredningen fra Vegvesenet som omhandler kollektivtrafikk.

– Vegvesenet har laget en tradisjonell vegutredning, mens Vestkorridoren krever langt mer omfattende studier enn det.

Også Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) er klar til å ta flere passasjerer. Bøygen for busselskapet er mangel på kollektivfelt i området rundt Holmen i Asker i tillegg til reisetid.

– Våre passasjerer etterlyser flere ekspressruter. Disse er også konkurransedyktige på tid med bilen, sier Per Thorsby som er områdesjef for SL i Asker og Bærum.

– Problemet er at skal vi ta en større del av rushtrafikken, må vi bruke langt flere busser og sjåfører enn det vi bruker ellers i løpet av dagen, og det har en kostnad. Men i stedet for økte bevilgninger, får busselskapene stadig lavere tilskudd.

Egede-Nissen peker også på manglende politiske vilje.

– Samfunnet prater kollektivt, men vil ikke bruke virkemidler som fremmer dette.