Nyheter

Utfordringer til luftfarten

Luftfarten slipper årlig ut 342 millioner tonn CO2. Dette er 1,6 prosent av verdens totale utslipp.
(Foto: Sxc.hu)

Publiseringsdato: 14. mai, 2008

Skrevet av: Frederic Hauge

Luftfart er i dag den mest energi- og klimaintensive transportformen vi har. Det største bidraget, i overkant av 95 prosent, kommer fra selve flyturen, resten fra flyplassvirksomhet og tilbringertransport. Flyene slipper ikke ut bare CO2, men også NOx og vanndamp, som gir et ekstra bidrag til global oppvarming. Nasjonal og internasjonal luftfart er blant de sektorene som har hurtigst utslippsvekst, og derfor er det liten tvil om at luftfarten står overfor store klimautfordringer.

Bellona er opptatt av å vise at det faktisk lønner seg å møte klimautfordringene. Man trenger ikke elske salamandere eller turer i skog og mark for å tjene på godt miljøarbeid, det er nok at du tenker langsiktig når du gjør økonomiske analyser. Stern-rapporten fra 2006 slo fast at det er langt billigere for samfunnet å motvirke klimaendringer enn å betale for konsekvensene av dem – og langt billigere å handle nå enn å vente. La det ligge til grunn for debatten om luftfart og klima.

Arbeidet med å redusere klimagassutslippene må foregå på mange plan. Vi må jobbe for en bedre energieffektivitet både i luftfarten spesifikt og i transportsystemet som helhet. Framskritt her vil tjene både passasjerenes og flyselskapenes lommebøker – i tillegg til miljøet. Vi må også jobbe for å erstatte fossile og forurensende drivstoff med fornybare og rene. I tillegg må det jobbes for å redusere transportbehov og transportvolum. Dette siste er det mest kontroversielle – ettersom mange sikkert mener at det utfordrer både Avinors og flyselskapenes virksomhet.

Selv mener jeg at det er fint at folk flyr og møter hverandre og lærer om andre deler av verden, og jeg flyr mye selv på grunn av jobben min. Men situasjonen er nå en gang slik at vi står overfor alvorlige klimaendringer – endringer som vil ramme særlig klodens mest fattige og sårbare mest. Da er vi helt nødt til å arbeide hardt for å klimaforbedre luftfarten og i tillegg se nøye på hvordan vi kan finne alternativer til den transportformen som slipper ut aller mest”.

En del av løsningen på utfordringen må ligge på et internasjonalt nivå. Internasjonal luftfart er utelatt fra Kyoto-avtalen, men når vi nå skal få en ny klimaavtale må luftfarten inkluderes og legges inn under kvote- og avgiftssystemene. EU jobber for å få luftfarten inn i EUs kvotesystem, og SAS er blant dem som har gått ut og stilt seg positive til dette. Det er et skritt i riktig retning. På andre områder kan luftfartens egne aktører være en bremsekloss. Når kravene om utslippsreduksjoner skjerpes i årene som kommer, blir det dårlig butikk å henge etter.

Den teknologiske utviklingen for fly er i hovedsak drevet fram i et fåtall selskap, og flyenes krav til lettvektsløsninger og lang rekkevidde gjør innfasing av fornybare og renere drivstoff spesielt utfordrende. Biodrivstoff ser i dag ut til å være det eneste alternativet som vil kunne fases inn i løpet av kommende tiårsperiode. Selv med bruk av biodrivstoff vil imidlertid fly bidra negativt på grunn av utslippene av NOx og vanndamp.

Et brennende politisk spørsmål må derfor være hvilken rolle lufttransport skal ha i Norge.

På kontinentet erstattes stadig flere flystrekninger av hurtige og komfortable tog, noe som reduserer både energiforbruk og utslipp. Er det strekninger der tilsvarende fornuftig i Norge? Ville for eksempel ikke en realisering av Ringerikstunnelen gjort Bergensbanen mer attraktiv? Hvilke grep kan tas i Norge for å dempe den kraftige veksten i flyturer? Jeg kan vel ikke helt se for meg at Avinor og flyselskapene skal kjempe for mindre flytrafikk, men debatten må i alle fall komme.

Hva kan så Avinor selv gjøre? Avinorpulsen omtalte Avinors egen miljø- og samfunnsrapport i forrige nummer og dette arbeidet er et godt initiativ. Avinor kan for eksempel gjøre mye for å bidra til et bedre kollektivtilbud ut til flyplassene. Avinors bidrag til Europark-reklamer som forherliger bilturen til flyplassen er vel ikke den beste måten å starte dette arbeidet på. Se heller på det store potensialet for bedre kollektivtrafikk ut til for eksempel Sola og Flesland. Og hvordan kan Avinor bidra til at nye og miljøforbedrende løsninger tas i bruk på egne flyplasser? Det er gode muligheter for vinn-vinn løsninger også her, for eksempel ved å ta i bruk elektriske kjøretøy på flyplassene. Her er miljøkrav til egne underleverandører et viktig verktøy.

Avinor må ta ansvar som samfunnsaktør og bidra til langsiktig og helhetlig tenkning for luftfarten. Avinor må være mer enn lufthavndrift og parkeringsselskap, og kan og bør bidra til å ta viktige grep utenfor egen kjernevirksomhet. Kanskje Avinor kan bidra til at luftfarten som helhet tar et klimaansvar?

Denne kommentaren ble også publisert i mai-utgaven av Avinors magasin Avinorpulsen.