Oslo og Akershus Tolldistrikt
Postboks 8122 Dep, 0032 Oslo

Klage på avslag om fritak for engangsavgift på Mercedes Sprinter hydrogenbil

Innledning
Miljøstiftelsen Bellona klager herved på Oslo og Akershus tolldistrikts avslag på søknad av 7. januar 2002 om fritak for engangsavgift i forbindelse med registreringen av stiftelsens nyinnkjøpte hydrogenbil.

Om bilen
Miljøstiftelsen Bellona kjøpte den 25. januar 2001 en Mercedes Sprinter med forbrenningsmotor som er bygget om til ren hydrogendrift. Denne ble tatt inn til Norge den 8. februar 2002, men er ennå ikke registrert. Den vil, når den blir registrert, bli den eneste bilen i Norge som benytter hydrogen som drivstoff.

Bellona har arbeidet med hydrogen som drivstoff siden 1997, og mener det er liten tvil om at hydrogen og elektrisitet er fremtidens drivstoff. Hydrogen som drivstoff vil eliminere veitrafikkens bidrag av både helseskadelige avgasser og drivhusgasser.

Bilen er en av svært få hydrogenbiler i verden som eies av andre enn bilfabrikkene. Bellona har derfor fått en unik mulighet til å demonstrere at det er mulig å bruke hydrogen som drivstoff. Bilen skal brukes på stands, bedriftsbesøk, politikerbesøk, skolebesøk og lignende. På denne måten kan Bellona bidra til å gjøre hydrogenteknologien kjent, og dermed legge grunnlaget for videre anvendelse og kunnskap om hydrogen som drivstoff.

Begrunnelse for søknaden
Miljøstiftelsen Bellona mener at hydrogenbilen bør fritas for engangsavgift med henvisning til underkapitlet «Engangsavgift på motorvogner §11» i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

§11 lyder: «Departementet kan frita eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.«

Bellona mener:
 
1) at hydrogenbilen med forbrenningsmotor må sees på som et enkelttilfelle på grunn av dens spesielle teknologi.

Den aktuelle bilen representerer en teknologi som ikke vil få stor utbredelse fordi den tidsmessig er plassert mellom bensin/dieselbilene og brenselcellebilene. Pr. i dag er det ingen fabrikker som serieproduserer forbrenningsmotorer som kun kan gå på hydrogen, og så vidt vi vet er det ingen som har planer om å gjøre dette.

Grunnen til at vi likevel har kjøpt en bil med forbrenningsmotor, er at det ikke er mulig å skaffe til veie biler med brenselceller på et par år ennå. Vi ønsker å starte å promovere hydrogen som drivstoff allerede i dag, og var heldig som fikk kjøpe denne bilen.

2) at man ved utarbeidelsen av §11 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002, ikke hadde overveiet at det ville registreres en hydrogenbil i Norge i år. Bellona har gjennomgått stortingsdokumentene fra budsjettbehandlingen, og fant ikke at temaet har vært diskutert.

3) at avgiften i dette tilfellet får en klart utilsiktet og urimelig virkning. Vi ser av vedtaket at både elbiler med batterier, hydrogenbiler med brenselceller og hybridbiler har helt eller delvis fritak for engangsavgift. Hydrogenbiler med forbrenningsmotor er derimot ikke unntatt fra de alminnelige avgiftsreglene.

Unntakenes motivasjon er å fremme miljøvennlig teknologi og bør således også gjelde hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Hydrogen er et drivstoff som er på høyde med elektrisitet når det gjelder utslipp av avgasser . Bellona mener derfor at det er en utilsiktet og urimelig virkning når hydrogenbiler med forbrenningsmotor ikke har samme avgiftsfritak som øvrige miljøbiler.

Etter Bellonas syn strider den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av hydrogenbiler med forbrenningsmotor og de øvrige typer miljøvennlige biler mot forvaltningsrettens regler om forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Det synes klart at de avgiftssatsene som er valgt for el-, brenselcelle-, og hybridbiler er motivert ut fra et ønske om bedre miljø. Det er dermed ingen grunn til at hydrogenbiler burde behandles annerledes. Etter ulovfestede prinsipper om forbud mot usaklig forskjellsbehandling, mener derfor Bellona at det beror på feil rettsanvendelse når Oslo og Akershus tolldistrikt avslår søknaden om avgiftsfritak.

Øvrige bemerkninger, lang saksbehandlingstid
Det bemerkes at det gikk nærmere 10 – ti – måneder fra stiftelsen søkte om fritak for engangsavgift til avslaget kom.

Bellona stiller seg på denne bakgrunn tvilende til om forvaltningsrettens regler angående saksbehandlingstid er fulgt i forbindelse med avgjørelsen av vår søknad om avgiftsfritak. Etter ulovfestede normer for god forvaltningsskikk er det et krav at forvaltningens befatning med sakene ikke skal trekke unødig ut. I henhold til forvaltningsloven § 11 a første ledd er Oslo og Akershus tolldistrikt forpliktet til å «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Miljøstiftelsen Bellona stiller seg undrende til at det skulle være nødvendig med så lang saksbehandlingstid.

Uansett mener Bellona at det burde blitt gitt foreløpig svar, i og med at saksbehandlingstiden ble så lang. Det bemerkes at fvl. § 11 a andre ledd bestemmer at det skal gis foreløpig svar dersom det «må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares». § 11 a tredje ledd presiserer dette slik at det i alle saker som gjelder enkeltvedtak skal gis foreløpig svar «dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at de er mottatt». Noe slikt foreløpig svar ble ikke gitt Bellona.

Anmodning om omgjøring
På bakgrunn av argumentasjonen ovenfor, anmoder Bellona om at Oslo og Akershus tolldistrikt omgjør sitt avslag, og innrømmer fritak for betaling av engangsavgift for Bellonas hydrogenbil. I motsatt fall ber Bellona om at klagen sendes klageinstansen for avgjørelse. Bellona ber om at klagen behandles så raskt som mulig, slik at bilen kan utnyttes etter intensjonene som nevnt ovenfor.